I fredagens utgave av Harstad Tidende mener Westerås at man ikke er i nærheten av å nå sine målsettinger om 1.-divisjonsspill ved å stille lag bestående av egne spillere og lokale talenter. Det mener HILs sportslige leder er et utsagn som må imøtegås.
– Min oppfatning er at det er fullt mulig å kunne ta steget opp til 1.-divisjonsnivået innen 2023-sesongen hvis det driftes med en godt gjennomtenkt og forankret plan, sier Olsen.
– Kjemper om tronen
Når det kommer til hvor og hvordan det skal satses, mener Olsen at man ikke drar i samme retning.
– Det har tidligere blitt sagt at HIL er flaggskipet på herresida, mens Medkila tar seg av kvinnesatsingen. Når det er sagt er det ikke alle som jobber mot dette. I en årrekke har et antall trenere og ledere vært opptatte av å ta tronen som ledende klubb i byen i fra HIL. Det er altfor mange som jobber med sine egne ideer og målsettinger, i stedet for å dra lasset sammen for et felles beste, mener den sportslige lederen.
Han understreker også at unge spillere som ønsker å satse bør samles i den klubben som har det beste opplegget for satsing.
– Min mening er at HIL besitter denne posisjonen, sier Olsen.
– Flere tiår bak
Han gir også Westerås rett i at det er vanskelig å sammenligne apparatet i Bodø og Tromsø med det som skjer i Harstad.
– Men det er ikke noen kritikk av ferdighetene til aktørene i lokalfotballen. I Harstad har vi like flinke ledere, trenere og foreldretrenere som i Bodø og Tromsø.
Utfordringen er at i Bodø og Tromsø drifter de sine klubber og toppspillerutvikling med titalls personer som er ansatt på dagtid. I Harstad er vi dessverre flere tiår bak, sier Olsen, og utdyper sitt synspunkt:
– Men jeg har troen på at vi kan klare å nå opp til nivået under Bodø Glimt og TIL hvis vi klarer å samarbeide om spillerutvikling. Da må også næringslivet bli flinkere til å fordele sine midler i forhold til hva som kreves for topp- og breddesatsing.
Rutinert
Olsen har mange år bak seg i det lokale fotballmiljøet. Men før han vendte tilbake til HIL og stillingen som sportslig leder, har han stått utenfor harstadfotballen i sentrale roller hos andre klubber siden 1991. Han deler Westerås inntrykk hvor en hard klubbhverdag skildres.
– Kampen om sponsorkronene kjenner vi oss igjen i. Også forestillingen om at Harstad har blitt en by som først og fremst fokuserer på breddefotball. Men vi er ikke like redde for at tilsiget av unge spillere skal avta. Vi tror på framtida, og ønsker at spillere, trenere og ledere skal dra sammen i samme retning, sier Olsen.
Han avslutter med å komme med følgende spark til trenerne i aldersbestemte rekker:
– Men tendenser til topping skal ikke skje i den aldersbestemte fotballen. Her har jeg sett grelle eksempler på at spillere langt ned i de aldersbestemte rekkene blir avspist med noen få minutters spilletid. Og man avskriver heller ikke 10-åringer fra å bli framtidige fotballspillere. Topping av lag skal skje mange år senere enn dette, sier Olsen om hans egenopplevde erfaringer fra de aldersbestemtes rekker på regionalt plan.
