Hun var uredd og dro sørover med det for øyet å slå seg opp som trener i norsk travsport. Det utløste etter hvert en situasjon som ble en hodepine for den entusiastiske kvinnen.

– Nå står jeg i en langt mer vanskelig situasjon enn hva som var tilfellet da jeg skulle starte opp min virksomhet her i sør. Men jeg er i gang med å rydde opp i den økonomiske situasjonen som har oppstått, sier Dagsvold.

– Bærer på litt anger

Etter å ha sagt opp sin sivile jobb i Harstad, startet hun opp sin egen trenerstall i Holmestrand i Vestfold i 2013. Stallen lå ikke så langt unna Jarlsberg Travbane. Her startet hun noen måneder etter at hun hadde løst ut trenerlisensen.

– Det er kanskje en av de tingene som jeg angrer mest på, sier Dagsvold ettertenksomt.

Så tar hun en pause, før hun utdyper situasjonen:

– I starten handler det aller meste om å fylle opp stallen. Man må få hjulene til å gå rundt. Da er man ofte alt for ukritisk. Man tar inn hva og hvem som helst av hester og hesteeiere. Det kan man fort bli nødt til å betale en høy pris for, sier Dagsvold.

Veltet lasset

Hun opplevde å få en relativt god start på sin karriere som hesteeier. Hun klarte å skape høy omsetning på jobben, og ble sittende igjen med en akseptabel sum med penger for 24-timersjobben.

– Men rollen som travtrener er egentlig en samling av mange jobber. I tillegg til å gi hester den rette treninga for å gjøre dem konkurransedyktige, skal man være bedriftseier, regnskapsfører, salgssjef, sekretær og vaktmester. Det er så mange felter å mestre at det nødvendigvis blir områder som løses dårligere enn andre, sier Dagsvold når hun ser tilbake på sin trenerkarriere.

– Det skjedde flere ting på stort sett samme tid. Motoren røyk på bilen, og krevde sine reparasjon. Det var en dyd av nødvendighet, men kostet meg mye. Samtidig slet jeg med en hesteeier som ikke gjorde opp for seg. Jeg havnet i en situasjon som etter hvert ble vanskelig. Mange ganger har jeg lurt på hvordan jeg skulle klare å komme meg ut av dette, sier Dagsvold.

Sverige-opphold

1. januar 2016 startet hun å jobbe hos den svenske travtreneren Jörgen Westholm. Deretter kom Lutfi Kolgjini på banen og tilbød Dagsvold jobb. Hun begynte hos den svenske verdensstjernen utenfor Malmö 17. mai 2016. Den siste stoppestedet på svensk jord var hos Joakim Løvgren på samme sted.

– Halvannet år senere er jeg tilbake på Østlandet. Da ville jeg bare hjem til Norge og nærmere familie og venner, sier Dagsvold, som da var travamatør.

Etter en omdiskutert hendelse i løpsbanen, følte 31-åringen seg blodig urettferdig behandlet.

– Jeg og en profilert toppkusk hadde en hendelse i løpsbanen. Det endte med at jeg fikk 1.600 kroner i bot, mens han slapp unna uten noen straffereaksjon. Jeg følte på at dette ikke var greit og tok konsekvensen av det, sier Dagsvold.

Etter hvert endte det med at hun solgte unna sine løpshester og tok et godt steg ut av travsporten vinteren 2018.

Blandede følelser

– Angrer du på at du la opp til en karriere i travsporten?

– Både ja og nei. Jeg har fått mange flotte opplevelser her. Men så har travtreneryrket også hatt sin bakside. Det har spesielt slått ut økonomisk.

Nå har hun gått tilbake til en sivil jobb utenfor travsporten.

– Jeg vil vel aldri bli helt ferdig med travsporten. Jeg har ei avlsmerr, og en 1-åring og skor fortsatt en del hester. Så får vi se hva som ligger i framtida, sier Dagsvold.

– Hvorfor velger du å fortelle du din historie her?

– Når man er ung og entusiastisk så er den økonomiske delen av det hele kanskje ikke det første som man tenker på. Men det bør det være. Man bør gjøre et lite forarbeid, slik at man kan se at man går i gang med noe som er bærekraftig. Når jeg ser tilbake på dette er det viktig ikke å være naiv og tro på julenissen når man velger å gå i gang som travtrener, sier Dagsvold.