Mamma og pappa kaver i vannet. De roper på hjelp. Ved vannkanten leker barna. De er i alderen 3 til 5 år. Ropene blir hørt. Det ene barnet finner redningsbøya og kaster den ut i vannet. Ei annen jente finner en lang pinne, legger seg på magen og strekker seg så lang hun er med pinnen som forlengelse av armen. Foreldrene i vannet får tak i hjelpemidlene. Sakte, men sikkert, trekkes de voksne til land.

– Alle kan hjelpe

Det gikk bra, og det var denne gang bare en øvelse på et av småbarnssvømmekursene i Grottebadet. Instruktør Eirin Gabrielsen roser barna. De mestrer raskt.

– Jeg håper det de lærer på kurset aldri kommer til nytte, sier Gabrielsen.

I årrekker har hun vært instruktør på småbarnssvømming. Allerede før barna er svømmedyktige får de instruksjon, som kan være livreddende den dagen uhellet er ute.

– Jeg har denne type trening på programmet hver vår når båt- og badesesongen nærmer seg. Så fort ungene er tilvennet i vannet, de trenger ikke være i stand til å svømme, kan de hjelpe til, sier Gabrielsen.

Foreldrene følger med og får nyttig kunnskap de også.

– Ser du en person med panikk må du ikke svømme ut til vedkommende. Da blir du sannsynligvis dratt under selv. Bruk heller en såkalt forlenget arm, eller kast ut noe personen i vannet kan holde fast i. Bare hvis du er godt trent til slike hendelser kan du gå i vannet. Da nærmer du deg personen bakfra for å ta kontroll over situasjonen, sier Gabrielsen.

– Alle kan med ro og snarrådighet redde liv.

Trygghet

Flere av barna, de som er mest svømmedyktige, lærer allerede på disse kursene å hoppe ut til bevisstløse foreldre, snu kroppen deres i vannet og trekke den med seg inn til land.

– Det handler om bevisstgjøring. Barna skal vite hvordan de får tak i hjelp og være trygge på hva de skal gjøre om uhellet er ute, sier instruktøren.

Først og fremst er temaet i kursene hvordan barna skal klare seg selv i vannet. Allerede fra babystadiet trenes de på å falle baklengs i vannet, rotere rundt og ta seg tilbake til bassengkanten.

Trygghet skapes ved å terpe på de fire kjernefunksjonene: Å dykke, å flyte, å gli, samt å skape fremdrift. Dykkingen er viktig for å kunne holde pusten, samt orientere seg under vann. Flytingen lærer barna at vannet bærer kroppen. Da kan du ligge lenge i vannet og vente på hjelp selv om du ikke kan svømme. Å gli er flyting i bevegelse, og når du også har lært å skape fremdrift er du på god vei til å være svømmedyktig.

– Vi lærer også barna og foreldrene å klare seg i vann med klær på. Når folk ferdes i båt har de gjerne på store og tunge klær. Mange blir overrasket over hvilke problemer de får i vannet iført våte klær. Da gjelder det å få klærne av, som er veldig krevende, sier hun.

svømmeopplæring og hjerte og lungeredning for barn Foto: privat
BESLUTTSOM: Simon er allerede en dyktig svømmer og mestrer godt å ta seg fram både på mage og rygg. Her hjelper han en pappa, som spiller bevisstløs, og får han trygt til kanten. Foto: privat
Simon er allerede en dyktig svømmer og mestrer godt å ta seg fram både på mage og rygg. Her hjelper han en pappa i «nød», og får han trygt i land. Foto: privat
UNDER VANN: Linnea dykker ned under vannskorpa og viser at hun har lært å orientere seg under vann. Foto: privat
ROLIG: Oda har tatt med seg redningsvesten og ligger rolig til hjelpen kommer. Hun får tommel opp av pappa Bjørn Sandbakk. Foto: privat
FORLENGET ARM: Sara bruker forlenget arm for å nå ut til mamma. Med vante bevegelser drar hun mora trygt inn. Foto: privat
MESTRING: Ella har kastet ut livbøya til mamma Elin Westvik. Ungene er veldig stolte over å få til å dra en voksen person til land. Foto: privat
VANNLEK: Etter å ha vært på flere kurs sammen, trives blant andre Sara, Simon, Linnea, Oda og Ella med å få utfordringer i vannet. Foto: privat
REDDET: David har fått tak i livbøya og kommet seg tilbake på land hvor han holder seg fast Foto: privat