I langhelga kjempet Norges beste juniorløpere for å bli norgesmestere i langrenn i Harstad. For to år siden var seniorene i aksjon samme sted. Rennleder begge ganger var Rune Tøllefsen. Han er fra Andørja. Folk derfra har drømmer, men de legger ikke lista på nivå med norgesmesterskap.
Viser til Arctic Race
– Jeg drømmer om verdenscup her i 2025. Så er det kanskje et spørsmål om det bare kan skje i nasjonalanlegg. Etter hvert bør slike renn til steder der det finnes snø, og det er på langt nær alle verdenscuparrangement i Europa som finner sted i anlegg som Holmenkollen eller Falun, sier Tøllefsen.
Han mener sykkelrittet Arctic Race of Norway kan brukes både som eksempel og døråpner for langrennssporten.
– Hvis vi tror nok på ideen, kan vi få det til. Akkurat nå vil det ikke skje, men om tre år eller fem år kan landskapet være endret. Vi må bare kjempe for det vi tror på, sier Tøllefsen.
–Må du være fra Andørja for å ha slike ideer?
– Nei, det må man kanskje ikke, men vi vokste opp i en tid med store drømmer på Andørja. Jeg var absolutt en del av det. Vi levde ut drømmene. Arctic Race er et bevis i så måte.
– Lite realistisk
Asgeir Moberg er arrangementsansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund. Han syns ikke det er unaturlig at Tøllefsen legger lista stadig høyere.
– I Harstad leveres det gode arrangementer hver eneste gang, men verdenscup er veldig lite realistisk, sier Moberg.
De samme svarene fikk Knut-Eirik Dybdal da han lanserte et sykkelritt med internasjonale stjerner langs veiene i nord. Det var ikke mulig, fikk han høre. Så banket han på døra til verdens største sykkelarrangør, og noen år senere var verdenseliten på plass.
– Lillehammer, Holmenkollen og Drammen har verdenscup. Å endre på det skjer ikke over natta. En slik prosess starter heller ikke i klubbene, men i det internasjonale skiforbundet. Bestillingen skjer heller ikke i langrennsavdelingen i Norges Skiforbund, men i et overliggende organ i sentraladministrasjonen. Det går ikke nå, men hvem vet hva fremtiden bringer, sier Moberg.
Han kan, som leder av langrennsseksjonen, påvirke tildeling helt opp til NM. Moberg mener NM del 1 kanskje bør være et naturlig mål for Harstad.
– Kanskje er det lurt å se på den type renn Harstad har hatt, og som de kan tjene seg noen kroner på. Hovedmesterskapet, NM del 1, vil Harstad få til. Det er enklere å håndtere enn et junior-NM, sier Moberg.
Søknad klar
Rennleder Tøllefsen poengterer at Harstad foreløpig ikke har konkrete planer om annet enn å holde seg på et nasjonalt nivå.
– Vi ønsker store renn annethvert år. Å vente i fire-fem år er ikke bra. Da forsvinner arrangørkompetansen. For å levere kvalitet må vi vedlikeholde, helst i en toårssyklus. Hvert år er derimot for ofte. Da sliter vi ut de frivillige. Går alt etter planen søker vi om et nytt NM del 2 i 2019. Vi hadde jo tilsvarende mesterskap som var fantastisk i 2015, og det er på den mest gunstige tiden av vinteren for vår del, sier han.
Trolig søker også Harstad på nordnorsk mesterskap i 2020. I tillegg har Tøllefsen en ferdigskrevet søknad for NM del 1, som hvert år arrangeres i slutten av januar. Den skal finpusses utover sommeren og legges fram for politisk behandling både i Harstad kommune og Troms skikrets.
– Vi leverer søknaden i oktober, men før vi kan påta oss et slikt mesterskap må vi ha et snøkanonanlegg for å sikre at vi har snø i den nye traseen på 2,5 kilometer. Den er godkjent av det internasjonale skiforbundet. I den kan vi arrangere det meste. Begge sprintløypene ligger innenfor denne. I tillegg må denne traseen ha et ordentlig lysanlegg. 2021 er første mulighet, men ingen får mesterskapet på første forsøket. Vi må bare sørge for å ligge i søknadsbunken helt til vi får mesterskapet, sier Tøllefsen
