Ildsjelprisen - kandidat 2:

- Dugnad handler ikke om ”likes”

I til sammen 130 år har familien Formo og Johnsen jobbet dugnad for idrettslaget.

DUGNADSFAMILIE: Frank Johnsen Formo, sammen med foreldrene Vigdis og Tormod Johnsen. Sammen og hver for seg har de lagt ned, og legger fortsatt ned, utallige timer for at barn og unge i IF Kilkameratene skal ha et godt tilbud med utgangspunkt i idrettsplassen i Kilbotn og skogen rundt. Foto: Øyvind Askevold Kaarbø, Øivind Arvola og privat 

HEDRET: Kilkam delte ut to ærespriser på årsmøtet i mars. Fra venstre: Vigdis Johnsen, styreleder Finn Håkon Jørstad og Frank Johnsen Formo.  Foto: Øyvind Askevold Kaarbø

Ildsjel: Tormod Johnsen sammen med sponsoransarlig Sveinung Karlsen for NM i Harstad og skripresident Erik Røste da Johnsen ble kåret til årets ildsjel i forbundet og Harstad ble kåret til årets arrangør.  Foto: Claes-Tommy Herland

SIKKERHETSSJEF: Frank Formo sørger for at Therese Johaug kommer trygt fram under NM på ski i Kilbotn i 2015. 

HÅNDTRYKKET: Tormod Johnsen og Frank Formo hadde stått på døgnet rundt for NM på ski, og gratulerte hverandre da de første løperne gikk ut fra stadion på dag 1 av mesterskapet. 

sport

Ekteparet Vigdis (68) og Tormod Johnsen (69) sammen med sønnen Frank Johnsen Formo er kandidat for ildsjelprisen. De har stått på i henholdsvis 44, 56 og 30 år for IF Kilkameratene.

For å stemme på Frank Formo, Vigdis og Tormod Johnsen, send sms med stikkordet HT ILDSJEL 2 til 2399 (5 kroner per sms, maksimalt 8 stemmer)


Tidlig krøkes...

Dugnadsånden har virkelig gått i arv. Da Kilkamhuset ble bygget for 30 år siden, måtte den gang 16-årige Frank trå til.

– Jeg fikk lov til å være med både under byggingen av Kilkamhuset og da lysløypa ble satt opp. For den oppvoksende generasjon er det godt å få være med og skape noe sammen med andre. Jeg var stolt over å få jobbe sammen med voksne, og så opp til dem. For en ungdom er det viktig å bli inkludert og sett. Og knekker man dugnadskoden i ung alder, som alt annet du lærer i en tidlig fase av livet, blir det sittende og følger deg videre, sier Formo.

Han tok trenerutdannelse og begynte som skitrener i forbindelse med videregående skolegang i Nordreisa. Som 20-åring tok han trenerverv i Kilkam, og senere for Fossum i tre år i forbindelse med politihøgskoleutdanninga i Oslo. Fra 2004 var han tilbake i Kilkam, og de siste åtte årene har han både vært fotball- og skitrener, samt vært løype- og sikkerhetsansvarlig ved store mesterskap.

– Jeg lærte av Alf Martin Jakobsen, Børre Hansen og pappa - det er viktig å bidra.

Motsatt av egoisme

Idretten på grasrota er tuftet på frivillighet og dugnad. Det setter Formo pris på.

– Om det er i foreninga eller lokalsamfunnet, kan alle delta uavhengig av lønn og sosial status - så lenge du har arbeidssomme hender og lyst, sier Formo.

Han mener dugnad skaper identitet, og sier idretten er veldig inkluderende fordi det finnes oppgaver til alle.

– Mange foreldre har fokus på å realisere seg selv. Jeg mener det er viktig at vi foreldrer bidrar med dugnad for å gi barna et tilbud og en bra start på livet. Dugnad er det motsatte av egoisme. Vi er ikke så opptatte av ”likes” på dugnad. ”Likes” du får, er et klapp på skuldra eller et anerkjennende nikk.

– Når det er sagt: Facebook er veldig bra for å organisere dugnadene og spre informasjon, sier Formo.

- Tøffe tak

Han fikk i vinter Kilkams hederpris for sin innsats for klubben.

– Denne prisen er mye større for meg enn idrettsprisene jeg vant som utøver, sier han.

Arbeidet for Kilkam begynte med far sjøl. Tormod Johnsen var så vidt rukket å bli tenåring i 1960 da han kvistet og hogget skog for å lage hoppbakker i Blomjoten, Ørnlibakken og Olderlian sammen med onkelen Raymond Pettersen og Otto Iversen. Mot slutten av tenårene begynte han som læregutt som løypelegger, og fra og med hovedlandsrennet i 1980 har han vært sjef for traseene i Kilbotnmarka. Høydepunktet var norgesmesterskapet på ski i 2015. For innsatsen ble Johnsen hedret av Norges Skiforbund og utnevnt som årets ildsjel, mens prisen som årets beste arrangør gikk til samarbeidspartnerne Kilkam og Medkila Skilag. Senere fikk han også hederspris av Troms idrettskrets.

– Det er ikke til å stikke under en stol at mye har dreid seg om idrett i vår familie. Det har vært tøffe tak både i skog og mark - og på hjemmebane. Vår evne til å si nei har vært dårlig, men i ei lita bygd og en liten klubb er det naturlig påta seg oppgaver. Det er veldig flott at Frank går videre med det kona og jeg har vært en del av. Han er ikke akkurat typen som står med lua i hånden. Mens jeg ikke klarte å legge bort fotball og ski, og kombinerte aktiv karriere med dugnad, ofret Frank tidlig egen karriere for å satse på egne og andres barn, sier Tormod Johnsen.

For tiden jobber han og andre i Kilkam for å berge skiløypa til Finnslettheia, Langvannet og Allmenningshytta. Forsvaret ønsker å utvide skytefeltet i Sørlimarka, og sperre en trasé hvor folk har ferdes til alle tider. Parallelt skal traseene i Kilbotn justeres før norgesmesterskapet i langrenn for junior til vinteren. Målet er at løperne ikke skal klare å stake fra start til mål, og dermed blir klassisk stil bevart.

– Jeg har noen andre verv også i bygda innen vei, vann og båthavn. Denne uka var det dessuten dugnad i turgruppa til Sandtorg menighet, sier Johnsen.

Enklere hverdag

Kona Vigdis ble dratt inn i dugnadsjobbingen på 70-tallet nettopp fordi ektemannen var så aktiv.

– Jeg begynte å jobbe for Kilkam lenge før ungene våre, Frank og Trond, begynte med idrett. Jeg skal vel ikke påstå at jeg fikk ordre om å stille opp, men jeg ble bedt om å bake kaker og dra til skolen i Kila for å være med på arrangementene. I de første årene var alt tungvint fordi idrettsanlegget var i Kilbotn, mens kafé, dusj og annet var på skolen fire kilometer unna. Ved anlegget hadde vi noen telt og brakker, men manglet både kjøkken og vann. Jeg husker spesielt en gang da bekken var frossen. For å få tak i vann, måtte vi hente ei øks for å hugge oss gjennom isen. Dessuten manglet pølseklipa, så vi måtte ut i skogen for å små pinner. Heldgigvis fikk vi Kilkamhuset i siste del av 80-tallet. Da ble alt lettere, sier Vigdis Johnsen.

Hun er ikke like aktiv i dag. Det er heller ikke nødvendig etter 44 års tjeneste på grunn av innsatsen andre legger ned, men Vigdis stiller opp når hun blir spurt.

– Barnas Skidag er et fint arrangement for de yngste. Det eg jeg med på hvert år. Og barneskikarusellen dersom det finnes oppgaver til meg.

– Dagens foreldre er mye flinkere til å stille opp enn før i tiden da vi gikk fra hus til hus og ba pent om hjelp. De som styrer idrettslaget i dag, får med seg folk og er dyktige på organisering. Frivillige trenger ikke jobbe fra tidlig morgen til sen kveld. Oppgavene fordeles på flere, sier Vigdis.

Hun har aldri angret på tidsbruken for Kilkam.

– Tormod var jo mye borte og opptatt i året før NM i 2015, men det gjorde ingenting. For oss er det en livsstil å ha det slik. Jeg har hatt veldig stor glede at alt jeg har vært med på, sier Vigdis Johnsen.