Begynte å spille håndball som 15-åring. Siden har hun jobbet tusenvis av timer for klubben hun elsker

Da Peggy Anthonsen  fylte 80 ga hun beskjed at andre måtte overta ansvaret for kjøkkendrifta på stadion. Det var ifølge henne ikke noen lett avgjørelse å ta.

Peggy Anthonsen 

sport

- Nei, gud, når du har svimsa frem og tilbake der gjennom flere tiår og innført rutiner for å få til effektivitet, var jeg usikker på om jeg kom til å klare å holde meg unna. Men det har nå gått bra. Det fine med å slippe kjøkkenjobben, er at jeg endelig får sett hele fotballkamper, og ropt og skreket enda mer enn før på spillere, dommere og linjemenn, sier hun lattermildt.

Ett- og toøringer

Hun minnes godt de første årene hun begynte å jobbe med å samle inn midler til klubben.

- Det hele startet en gang på 40-tallet, jeg husker ikke helt nøyaktig hvilket år. Vi samlet inn ett- og toøringer, samt tomflasker. På den tiden måtte utøverne selv betale for reisene til bortekamper, noe ikke alle hadde råd til. Derfor måtte vi samle inn penger for at alle på laget kunne bli med på turene. Senere ble det tiår med bingo, tombola og loddsalg, der spesielt bingovirksomheten ble en viktig inntektskilde for klubben, forteller hun.

Øyekontakt

Peggy sier hun elsker å møte og snakke med folk, en taktikk hun bevist brukte da hun jaktet på sponsormidler til HIL.

- Jeg har brukt utrolig mye tid på å gå rundt å be om midler. Fant fort ut at det beste var å møte menneskene ansikt til ansikt.. Det er så mye lettere å få et ja når du har øyekontakt med folk og kan snakke til dem direkte. Jeg tror jeg må ha det i blodet. Ingenting kan måle seg med å møte positive mennesker som ønsker å bidra, og dem har jeg møtt mange av opp gjennom årene. Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg har klart å få inn til klubben, men det sikkert flere hundre tusen, tror hun selv. Kilder rundt klubben mener det helt sikkert er over en million.

Hjerte og sjelen

Peggy er en godt voksen dame som er inne i sitt 87. år, men hun har ikke tenkt å gi seg ennå.

- Jeg har fått så utrolig mye igjen for den innsatsen jeg har lagt ned, og har ikke angret en dag på tiden jeg har brukt. Jeg ville aldri vært foruten disse årene i klubben. Det har gitt meg glede i livet og mange artige opplevelser. Selv om det i perioder har vært slitsomt, føler jeg at hele hjertet og sjelen min tilhører HIL. I mine øyne er HIL et lag med flotte personer som ønsker å yte noe på og utenfor banen. Så får de heller bare leve med at jeg «kauker og skriker» på kampene når jeg mener at innsatsen ikke er god nok. Det er sikkert mange som mener jeg er «steike tuillat», men det bryr jeg meg ikke om. Det er dette som holder liv i meg, og jeg kommer aldri til å gi meg så lenge helsa holder. Ingen skal få ta fra meg gleden jeg har med å være på stadion og følge med laget mitt, sier hun bestemt.

Omsorg for unger

Etter at hun «sa opp» som kjøkkenansvarlig har hun i de senere årene fått stor forkjærlighet for Harstad Tigers.

- Jeg har alltid hatt omsorg for barn og unge, og mennesker som ikke har det like lett i livet. Å få være sammen med ungdommene i Harstad Tigers er bare helt fantastisk. De er en kjempegjeng som har en glede og entusiasme som er enestående. Dersom jeg får Idrettsildsjelprisen skal jeg gi 10.000 til denne supre gjengen. Resten skal jeg gi til ungdomsavdelingen i klubben, røper hun før hun til slutt avslører sine to største ønsker.

- Jeg håper jeg får oppleve at HIL kommer seg opp i divisjonene, og at folk i byen støtter opp om Harstad Tigers og den jobben som gjøres rundt dette laget.

Saken ble først skrevet da Peggy Anthonsen var nominert til prisen for årets idrettsildsjel 2012.