- Oda er limet i søskenforholdet som vi har i familien, og gjør at vi fire søsken står hverandre veldig nære. Hun minner oss på hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvor hjem er. Hjem er der Oda er, smiler Silje.
Silje har aldri tenkt tanken at det ikke finnes noe Oda ikke kan gjøre, og det er klart at de deler et sterkt bånd. Hun smiler fra øre til øre mens hun forteller om hvordan hun alltid gleder seg til å se søsteren og familien igjen hver gang hun kommer hjem til Harstad.
Engasjert
Engasjement fostres tidlig i Lundberg familien. Faren til Silje var spesielt sentral som ivrig speiderleder som dro barna sine ut på tur, selv om de av og til ble litt sure.
- Vi ble jo tvunget med på teltturer i surt regnvær når vi egentlig ville være andre steder. Det er nok pappa som har fått oss til å skjønne verdien av naturen, forteller Silje.
En familie med naturvernere med stå på-vilje som få kan skryte på seg har oppstått som et resultat av en naturnær oppvekst. For Silje var den grønne stien allerede vandret og merket opp. Storesøsteren og storebroren dro henne med inn i Natur og Ungdom, og da var en vokal miljøforkjemper født. Det er hun takknemlig for.
- De har jo på en måte gått stien for meg i forkant i Natur og Ungdom. I ettertid har de valgt å ta seg utdanning slik at de kan bruke miljøengasjementet sitt på andre måter, og jeg tror vi smitter litt av på hverandre. Vi har mye meninger innad i familien. En god kombinasjon av følelser og meninger.
Nye generasjoner av Lundberg familien kommer heller ikke unna den grønne godviljen.
- Når vi er ute på tur har Pappa alltid med seg en vimpel fra folkeaksjonen der det står “Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja”, og da blir det alltid et obligatorisk familiebilde med mye hopp og hei. Da tar vi også med de nyeste tilskuddene til Lundberg familien. Vi har det veldig moro, og har vært på mange møter og arrangementer sammen.
Sykdommen
Hadde du sett Silje i full vigør ville du neppe trodd at hun har en sykdom som hun mest sannsynlig aldri vil bli kvitt hengende over seg. For to år siden, rett før hun skulle på talerstolen i landsmøtet, fikk hun beskjed om at legene hadde funnet noen hvite flekker på hjernen hennes etter hun hadde vært inne til undersøkelse for tåkesyn. Senere fikk hun det konstatert. Hun hadde fått MS. Dette er derimot ingen hindring for Silje, men en utfordring.
- For meg har det aldri vært et alternativ å ikke gjøre det jeg har gjort siden jeg var tolv år gammel. Det tror jeg at jeg hadde blitt syk av. Miljøvern er jo det jeg synes er morsomt og som jeg både blir inspirert og lærer av på samme tid. Det tærer jo sikkert på all den reisinga og aktivitetene, men det er med på å holde meg frisk også, sier Silje og legger kjapt til:
- Jeg tror den mentale biten er veldig avgjørende for hvordan det går med en slik type sykdom. Så jeg satser på at så lenge jeg tar de to grønne tablettene mine hver dag så skal det gå fint.
For så langt så har det gjort akkurat det. Silje forteller at det nå har gått over ett år siden sist hun hadde en dårlig dag, og at det lover godt for fremtida. For nå har hun tatt på seg et stort ansvar som leder for Naturvernforbundet. Et slikt ansvar kan også være litt skummelt selv for en herdet miljøaktivist.
Leder
- Det er jo skrekkinngytende! Naturvernforbundet har jo 23 tusen medlemmer også plutselig skal jeg være leder for det, det er jo helt vilt. Jeg mener, “come on”, flirer Silje.
Hun fikk litt bakoversveis når hun fikk beskjeden om at Lars Haltbrekken skulle gå av som leder, og at jobben ville tilbys henne. Silje karakteriserer den tidligere lederen som en ekstremt dyktig fyr som har gjort en god jobb i mange år, og har lagt lista høyt. Hun er derimot klar på en ting: Silje Lundberg er fortsatt seg selv.
- Jeg er jo ikke samme person som Lars, så jeg blir jo ikke samme type leder som han. Det går jo bra så lenge jeg har folk som jeg kan spørre om råd. Hvis det ikke hadde vært noen jeg kunne ha spurt om råd tror jeg ikke at jeg ville ha tatt lederrollen.
For mentorer, det har Silje flust av.
- Jeg har jo veldig mange mentorer. En av dem er Per Flatberg som er en av de største miljøheltene som finnes. Han er en veteran fra Alta, og har gjort utrolig mye for vassdragsvernet i Norge. Det å kunne snakke med ham de gangene jeg er i Oslo gir meg mye. Mentorer er viktige for å finne veien fremover, slik at man husker den veien man har gått. Naturvernforbundet har jo vært tilstede i over hundre år, langt lengre enn det jeg har vært i miljøvernbevegelsen. Da er det viktig å kunne spørre noen som har gått der før, slik at jeg kan lære.
Drømmen
Silje har alltid drømt om å kunne gjøre hobbyen sin til jobb. Før hun ble leder kombinerte hun sin stilling som nestleder med studier i Tromsø. Det var biolog hun skulle bli, men når beskjeden og tilbudet kom visste hun hva hun skulle gjøre.
- Jeg sluttet med studiene for to uker siden. Når jeg startet å studere så var målet å få en utdanning for å kunne fortsette å jobbe med miljø. Nå fikk jeg plutselig muligheten til å jobbe med miljø på heltid som leder, så den utdanninga haster ikke så mye lengre, informerer Silje før hun lener seg tilbake og fortsetter:
- Jeg er blant dem som tror at en utdannelse ikke er blant det viktigste i verden. Jeg tror heller de oppdagelsene du gjør på egenhånd og hvordan du utvikler deg der er viktigere. Utdannelsen kommer etterhvert. Det er kjempespennende å studere biologi, men det går ikke ann å gjøre begge tingene nå, og nå vet jeg hva som er prioriteringen: Det er ikke å studere.