(VG): – Det er en stor milepæl for Luftforsvaret generelt, fordi det er et signal om at man er på tur opp igjen med luftvern. Det er ikke å legge skjul på at det har vært nedprioritert lenge, sier førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.

Skarpskytingen på Andøya sent onsdag kveld skjer som del av den årlige øvelsen «Sølvpil», og luftvernbataljonen på Ørland flystasjon deltar også. De har skutt med våpensystemet en rekke ganger, men dette er altså første gang deres kolleger fra Evenes tester det.

Maaø beskriver det som en viktig milepæl for oppbyggingen rundt Evenes spesielt.

– Man la ned alt luftvern i Hæren, og i Luftforsvaret valgte man å beholde en liten styrke på Ørlandet som etter innfasingen av F35 er en av de viktigste flybasene i Norge. Så det er symboltungt at de fra Evenes er med her for første gang.

For en uke siden skjøt Hæren også for første gang skarpt med sitt nye mobile kampluftvern. Hærens kampluftvern har sakte blitt gjenopplivet fra 2018, som en del av artilleribataljonen i Brigade Nord.

foto
EKSPORTVARE: Kongsbergs luftvernsystem NASAMS under testing i Sverige. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter
foto
SKARPSKYTING: Luftforsvaret øver med NASAMS på Andøya. Foto: Forsvaret

– Viktig å skyte skarpt

Skarpskytingen er en del av oppbyggingen fram mot at Luftvernbataljonen på Evenes vil opp på første nivå av operativ kapasitet ( IOC: innledende operativ kapasitet) innen sommeren. Målet er at de skal bli fullt operative i 2024.

– Avdelingen ble opprettet i fjor vår, og mottok materiell og mannskaper i august 2021. Siden da har vi bygget opp

fra null til å bli en avdeling som gjennomfører første skarpskyting, sier sjef for luftvernbataljonen på Evenes, oberstløytnant Stian Negaard Nilsen.

Han påpeker at sist det var luftvern på Evenes var på tidlig 90-tallet.

– I krigsscenarioer må man kunne drifte systemer og ivareta vennlig trafikk. Det er et avansert sambandsnettverkssystem med mange ulike komponenter som kan kobles sammen. Den krevende delen av jobben er å forstå luftrommet, og forskjellen på venn og fiende. Det gjør at operatørene må få god utdanning og få god erfaring, derfor er det viktig å skyte skarpt også.

Det er også nye flytyper på vei inn i forsvaret, blant annet P8 overvåkningsfly på Evenes.

Tror alvoret har sunket inn

NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er det eneste luftvernsystemet Luftforsvaret har, og det er også et knapphetsgode, sier Maaø ved Luftkrigsskolen.

– Ja, jeg mener man kan si at det er veldig knapt. Det har ganske lenge vært politisk vilje for å i alle fall uttale at man prioriterer luftvern, men det er langvarige prosesser i Forsvaret. Det er en klar svakhet med det norske luftvernsystemet at vi rundt basene våre vare kun har ett system, og ikke en miks av systemer.

Regjeringen har vært villig til å bruke mer penger på Forsvaret etter Russlands invasjon av Ukraina. Maaø mener også det burde bli satt mer fart på planene om å skaffe mer langtrekkende luftvern.

– I forsvarssektoren har luftvern vært nedprioritert. Mye av det skyldes nok at det ikke har vært mye behov for vestlig luftvern i andre typer kriger som eksempelvis Afghanistan. Men utviklingen i Russland har gått i veldig negativ retning de siste 15 årene. Hvor alvorlig det er har kanskje ikke sunket inn før nå, og det har nok satt fart på i hvert fall diskusjonene om luftvern, mener han.

På Ukrainas ønskeliste

NASAMS er utviklet av blant annet Kongsberg-gruppen, og er en av Norges viktigste eksportvarer innen våpenteknologi. Luftvernsystemet står også høyt på ønskelisten til Ukraina, som har bedt om dette konkret gjentatte ganger.

Da president Volodymyr Zelenskyj talte til Stortinget i slutten av mars, ba han også blant annet om det norskutviklede bakke-til-luft-systemet

– Det er et våpensystem som er veldig velegnet for å beskytte mot en god del av truslene som Russerne har påført Ukraina, sier Maaø.

Men han har også tidligere påpekt at NASAMS er et komplisert system som krever opplæring.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunngjorde 20. april at Norge hadde donert om lag hundre Mistral-missiler og et mindre antall utskytningsenheter til Ukraina.

Les mer om hvordan de brukes her.