(VG): Utdanningsforbundet melder om opptrappingen onsdag morgen. Det er de som nå tar ut ytterligere 1423 medlemmer i streik – fra mandag til uken.
De hadde da tatt ut 842 medlemmer i videregående skole og 252 på ungdomstrinnet. I tillegg kommer de 1423 medlemmene som tas ut fra mandag av, men også da kun lærere i ungdomsskole og videregående skole.
I bunn av denne saken kan du sjekke om din kommune eller skole er rammet av streiken.
Tirsdag kveld spurte VG Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, om det ville bli aktuelt å ta ut medlemmer i barnehager og barneskoler også.
– Det er ikke aktuelt å ta ut medlemmer i barnehager og barneskoler i streik nå, sa Handal da.
– Hva ligger i «nå»?
– Vi avslører ikke fremtidige streikeuttak. Det er bevisst, for å ramme arbeidsgiver og opprettholde et slags overraskelsesmoment, svarte Handal.
I oversikten i hvem som nå tas ut i streik, kan man se at enkelte barnehager og skoler er rammet.
– Det har sin enkle forklaring i at dette er tillitsvalgte ute i disse kommunene og trolig er med på å drifte streiken lokalt. Så man kan finne en og en tatt ut ved barnehage eller barneskole. I all hovedsak er det lærere i ungdomsskole og videregående, sier pressesjef Nina Hultin til VG.
– Må ta det fulle ansvaret
Onsdag morgen henvender VG seg til KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø på for en kommentar på utviklingen. Han viser da til kommunikasjonsavdelingen.
Kort tid senere uttaler han følgende i en pressemelding:
– Utdanningsforbundets opptrapping av streiken vil gjøre skolestarten vanskelig for enda flere elever. Det er et stort ansvar å ta etter at barn og unge har hatt en tøff skolehverdag i to år under pandemien, uttaler KS-arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i en pressemelding onsdag morgen.
– Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør. Men når Utdanningsforbundet velger å bruke det, må de også ta det fulle ansvaret for konsekvensene det får for elevene.
Avtalen som er inngått gir et lønnsløft til hele laget i kommunesektoren, ifølge Gangsø.
– Samtidig er alle andre enn lærerorganisasjonene enige om å ta grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene. Alle unge, nyutdannede får et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Mange unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret.
Da VG snakket med arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, tirsdag kveld, understreket han at det er opp til Utdanningsforbundet å ta initiativ til å komme ut av streiken.
– Så må riksmegleren se om det er grunnlag for en løsning. Vårt utgangspunkt er at alle andre fagforbund enn de tre lærerorganisasjonene, og alle kommunene, støtter resultatet vi ble enige om i juni. Så handlingsrommet er svært lite, sa Gangsø da.
– Ønsker samme lønnsutvikling som de andre
Utdanningsforbundet bekreftet allerede tirsdag at det kan bli en langvarig streik:
– Det kan bli det, men det er også mulig med en løsning på kort sikt, hvis KS vil sette seg til forhandlingsbordet. Telefonen min er på 24 timer i døgnet og jeg er når som helst villig til å gå i forhandlinger, understreket Handal tirsdag kveld.
– Hva mangler dere, konkret?
– Vi er ikke griske og kravstore, men ønsker samme lønnsutvikling som de andre i kommunene har hatt de siste seks årene. Det er ikke vanlig å peke på et tilbud midt i en streik, det kan bidra til å låse konflikten snarere enn å løse den, svarer Utdanningsforbundet-lederen.
De nye streikende tas ut i de samme kommunene og fylkene som ved den forrige opptrappingen.
Skolens landsforbund kan også trappe opp
I en e-post til VG tirsdag kveld skriver leder i Skolene landsforbund, Mette Johnsen Walker, følgende om forbundets strategi:
– Opptrappingen skjer i september, og da er det fullt mulig at vi tar ut medlemmer i andre fylker. Vi slår til hvor som helst, når som helst og med uant omfang. Vi har ønsket å skjerme de yngste, men det er altså forbundsstyret vårt som legger videre strategi.
At opptrappingen ikke skjer før i september, skyldes at forbundene har fire virkedagers frist til å melde riksmegleren og KS om nye streikende som tas ut.
Potensielt kan Skolenes landsforbund ta ut 3807 medlemmer i streik, fordelt på over 800 arbeidsplasser. Størrelsen på de ulike uttakene vil variere, opplyser hun.
Strategien for opptrapping skal avgjøres i et forbundsstyremøte torsdag og fredag.
Streiken startet før sommeren, da det ikke ble enighet i lønnsforhandlingene, men ble først effektuert for fullt ved skolestart.
Bli oppdatert: Fem kjappe om streiken
– Mange dårlige oppgjør
Steffen Handal i Utdanningsforbundet sa tirsdag kveld at det har vært tungt å gå til streik, spesielt etter to å med pandemi.
– Hvordan har deres vurderinger for å gå til streik vært, med tanke på unge som begynner på skolen igjen etter disse to årene?
– Lærerhjertene blør. Vi vil helst stå i klasserommet med elevene. Vi har to tanker i hodet. Lærerne fikk et veldig dårlig oppgjør i vår, for sjette år på rad. Det vil ramme elevene på sikt og gi dårligere undervisning hvis lønnsutviklingen fortsetter så negativt som den har gjort og man ikke klarer å løse lærermangelen. I dag mangler vi over 16.000 lærer med lærerutdanning, det er hver femte lærer.
– Hva tenker dere om at barn har grunnlovsfestet rett til utdanning?
– Det er ikke en ideell situasjon for elevene. Vi ville aldri gått til streik hvis vi hadde fått lønnstilbud tilsvarende som de andre ansatte i kommunesektoren.
Barneombudet: Alvorlig
Barneombud Inga Bejer Engh understreker at retten til å streike er grunnleggende i norsk arbeidsliv og at de ikke mener noe om konflikten.
– Samtidig har barn en grunnlovfestet rett til opplæring. Mange barn og unge har hatt en vanskelig tid under pandemien, og mistet undervisning og samvær med andre elever og lærere. Dette har hatt store konsekvenser, skriver hun til VG.
– At elever nå går glipp av enda mer undervisning er alvorlig, særlig etter to år med pandemi. Det er spesielt viktig at sårbare barn og unge fortsatt får den oppfølgingen de trenger. Vi håper at kommunene og skolene finner løsninger som hjelper og støtter de barna som har det ekstra vanskelig mens streiken pågår, avslutter Barneombudet.
– Satt helse og sikkerhet på spill
Leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er enig med Barneombudet om at situasjonen er alvorlig.
Handal sier videre:
– Det vi trenger er arbeidsgivere og en befolkning som er bekymret for hvor mange av elevene som undervises av ukvalifiserte lærere til vanlig. Jeg er overrasket over at KS snakker ned betydningen av lærerutdanning. Det er hverken motiverende eller verdsettende.
Til det svarer arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, at en god lærerutdanning er svært viktig for dem.
– Vi ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider med staten og lærerorganisasjonene om dette. De aller fleste av dem Utdanningsforbundet stempler som «ukvalifiserte lærere» er fullt ut kvalifiserte til å undervise etter kravene i opplæringsloven. De har den faglige og pedagogiske kompetansen lovverket krever, for eksempel godkjent lærerutdanning fra utlandet. 96 prosent av lærerne i grunnskolen har kompetansen som kreves, ifølge Utdanningsdirektoratets offisielle tall.
– Tar kampen
VG skrev i går blant annet om Jade (18), som synes det er utrolig synd at det som endelig skulle være starten på et normalt skoleår, ikke blir det.
– Hvilke vurderinger for å gå til streik har dere gjort, med tanke på unge som nå ønsker og trenger en normal skolehverdag?
Til det svarer leder i Skolenes Landsforbund, Mette Johnsen Walker at streik er det virkemiddelet de har, og at det er ikke med lett hjerte de tar det i bruk.
– Våre medlemmer er opptatt av sine elever. Dette er imidlertid en så viktig kamp, at den tar de. De mangler kollegaer og rekruttering av yrkesfaglærere er ikke enkelt. Flere får tilbud om å gå tilbake til industrien der kompetansen deres er mer verdsatt. Mindrelønnsutviklingen må snus.
Også Norsk Lektorlag har tatt medlemmer ut i streik, 10 medlemmer ved Bergen katedralskole og 20 medlemmer ved Ås videregående.
«En opptrapping av streiken vurderes fortløpende», opplyser de på sine nettsider.