Hvert år har rundt 120 vinterfora sau og 275 lam på sommeren levd på gården, og de har blitt større og sunnere hvor hvert år. Det er ikke uten grunn at Sandvik føler hun gir seg på topp, når hun nå har avviklet sauedriften og sendt sauene av gårde til nye eiere.

– Det var ingen enkel avgjørelse å ta. Vi har jobbet opp en kjempegod besetning som har gode resultater. Etter årets lamming tok jeg avgjørelsen om at det blir for mye jobb, sier Sandvik, som også jobber femti prosent som intensivsykepleier.

Etter å ha vent seg til tanken i flere måneder, var Sandvik klar til å sende dyrene videre til sitt nye hjem.

– I dagene før, da jeg fikk en endelig dato for når de skulle hentes, fikk jeg et følelsesmessig sjokk. Men det har stort sett gått bra, nå tenker jeg mer på alt jeg slipper å ha ansvaret for.

Her er Liss-Karin med en sau som ble syk og måtte avlives. – Det var en tung avgjørelse, og et ansvar jeg slipper nå. Foto: privat

Selv med god hjelp fra pappa Dag Sandvik, så Liss-Karin at helsa og tiden ikke strakk til.

– Pappa har tatt seg av sau-sankinga, alle nattevaktene i lamminga og alt som følger med. Han er sprek, men også han drar på årene. Han er 73 år, og helsa mi begynner også å svikte. Med mye smerter i knærne, kjente jeg under forrige lamming at det begynte å bli tøft.

Varsku til politikerne

Det er likevel ikke arbeidsmengden og helsa som er hovedgrunnen til at Sandvik tok den avgjørelsen hun gjorde. Etter at kostnadene økte betraktelig, samtidig som hun som bonde ikke har lov til å øke sine priser, har det rett og slett kostet penger å drive gård.

– Politikerne kan ikke forvente at bøndene skal fortsette å produsere norsk mat på dugnad. Alle andre i samfunnet øker prisene på sine varer for å dekke økte kostnader. Det har ikke bøndene anledning til, da det er låst i jordbruksoppgjøret at vi ikke får øke prisene, sier hun.

Vanligvis har gårdsbruket med 120 sau en utgift på kunstgjødsel på rundt 70.000 kroner i året. I år havnet kostnaden på 170.000 kroner.

– Når vi nesten må ta opp lån for å drive gården er det ikke liv laga. Vi må ha andre jobber i tillegg for å få råd til å drive bruket.

– Vi må altså betale for å jobbe oss i hjel og aldri ha fritid, sier Sandvik.

– Glad for at de ikke måtte slaktes

140 sauer er nå sendt av gårde til en ny gård i Ersfjord utenfor Mosjøen, drevet av Eirik Refsnes. Sandvik er glad for at hun kunne sende dyrene dit, i stedet for å måtte sende dem til slakt.

– Det er godt at det finnes unge, saueinteresserte folk som vil satse. Da vet jeg at den gode sauebesetningen får produsere videre.

Familien skal ikke flytte fra gården av den grunn. Igjen står seks hester, én ponni og to gjeterhunder som fortsatt trenger stell og oppmerksomhet. I tillegg skal familien fortsette å drive med vedproduksjon og stell av markene.

Bordercolliene Sanne og Frosti blir fortsatt værende på gården. – De er jo en del av familien, sier Sandvik. Foto: privat

– Nå skal jeg bruke tiden min på hestene, og å gå på jobb. Så håper jeg at jeg kan sette meg ned på kveldene og i helgene og faktisk ha litt fritid. Og ikke minst å kunne reise litt på ferie. Jeg vil ha tid til samvær med venner og komme meg bort, som vanlige folk gjør.