Men bevares: Kampviljen er der. Lysten like så. Og fremdeles lever Parabolflua-gründeren som han prediker. Kan han få kjøpt det han trenger i sentrum av Harstad, så er det nettopp det han gjør.
– Men det er blitt vanskeligere med årene. Før var det slik at manglet vi en skrue, så kunne vi kjøpe den i en butikk ikke mange steinkast unna. Slik er det ikke lenger. Dessverre, sier Hans Erik, der han sitter i skinnsalongen i rommet som gjør nytte som kombinert kontor og spiserom i butikkens andre etasje i Storgata 3. Han lener seg tilbake. Ikke i resignasjon, men i ettertanke.
Historien om «flua»
Det er tross alt 26 års historie som skal summeres opp og ses tilbake på. For det var den 20. mai 1990 at han i det små ble en del av forretningslivet i sentrum av Vågsfjordens perle. En hoftesykdom satte en stopper for et yrkesaktivt liv på tråler og oljeplattform, så han måtte finne på noe nytt. Finne seg nye stier i yrkeskarrieren.
– Jeg har alltid vært en ihuga friluftsmann, og på grunn av sykdommen ble spesielt sportsfiske min lidenskap. Dette kombinert med at jeg savnet mye utstyr, gjorde at jeg fikk ideen til å etablere det jeg i dag vil kalle en liten friluftskiosk i Storgata 31, nesten i Byskillet. Og siden parabolanlegg var i vinden på den tiden, og jeg hadde jobbet litt i det faget også, ble parabolantenner også en del av sortimentet. Fiskeutstyr og parabolanlegg; hva var vel mer naturlig enn at barnet skulle døpes Parabolflua. At en fiskeflue bærer samme navn er imidlertid et resultat av navnevalget. Ikke omvendt, dersom noen skulle tro det.
Siden den spede begynnelse har Hans Erik og hans familie utviklet «flua» til å bli en fullsortimens friluftsbutikk, og etter å ha vært på flyttefot et knippe ganger, har ledelse og stab funnet seg godt til rette i Storgata 3.
Mindre aktivitet
– Se her, sier 63-åringen. Kikker over brilleglassene, lener seg framover i skinnsalongen og viser fram et bilde han har lagret på smarttelefonen.
– Dette bildet er tatt klokken 12 på en lørdag. Antallet parkerte biler, eller rettere sagt fraværet av parkerte biler, forteller med all tydelighet det han strengt tatt ikke trenger å si.
– Det er merkbart mindre trafikk og langt færre folk som frekventerer sentrum, sier Myreng. Det ligger i lufta at han for sentrums del snakker om en ny tidsregning. Før og etter bompenger – og ikke minst kjøpesenterutbygginger.
– Ja, det er blitt vanskeligere å drive butikk i sentrum. Vi har fått veipakken, et større Sjøkanten senter og utbygging på Kanebogen. Og får vi i tillegg et Vinmonopol på Kanebogen, vil det hele være fullbyrdet, sier Myreng. Ordene henger i lufta. Det er ikke tvil om hva han egentlig mener. Det er det sjelden.
Gratis parkering
– En termos hos oss vil alltid være dyrere, uansett om den koster det samme. Han gestikulerer. For å understreke poenget med at sentrumsbutikkene må lide for at de ligger innenfor bomringen og at kundene må betale for å parkere. Det er dette han omtaler som konkurransevridning, og det er dette som han mener illustrerer behovet for gratis parkering i sentrum. Ikke helt tiden, men et par-tre timer i løpet av dagen.
– Det bør igangsettes en forsøksordning for å teste det ut. Det må Harstad kommune ta seg råd til for å gi sentrum nødvendig drahjelp i en tøff tid, sier Myreng, og understreker at det må gjelde på hverdager. Gratis lørdagsparkering vil alene ikke være til stor hjelp.
– Vi skal leve på hverdagene også, sier han, og poengterer at han ikke på noen måte er motstander av parkeringsavgift.
– Det må vi ha i et så tett sentrum, lyder hans konklusjon.
Nei til nytt pol
Hva han mener om et nytt polutsalg utenfor sentrum, har han allerede gitt uttrykk for i sosiale medier. Men han gjentar det gjerne:
– I den fasen sentrum er inne i nå, og vil være i på 3-4 års sikt, bør vi ha ett polutsalg i Harstad. Dette for å la ting gå seg til, slik at vi bevarer sentrum med den verdigheten det bør ha med lokale nisjebutikker. Dersom politikerne sier ja til et nytt polutsalg, vil jeg ikke nøle med å kalle dem uansvarlige, fastslår Hans Erik Myreng. Han setter kaffekoppen på bordet. Rolig, bestemt og målrettet. Slik han og hans familie, stein for stein, har bygd seg opp fra å være en kiosk til i 2015 å bli Sport1-kjedens tredje beste butikk målt i omsetning per kvadratmeter.
– Det er knallhardt arbeid som ligger bak, og jeg tror ikke folk flest klarer å forestille seg det. Kveld som dag, helg som uke. Vi snakker i stor grad om små familiebedrifter som verken har råd eller kapasitet til å drive tivoli, sier han. Det siste med klar adresse til dem som mener at handelsnæringen selv har et ansvar for å skape mer liv i sentrum.
– Men ja. Vi kunne nok ha vært flinkere til å organisere oss, medgir han i en selvransakelsens ettertanke.
Vurderer flytting
Det ligger i sakens natur at 26 års ektefølt patriotisme setter sine spor. Det er ikke bare å riste av seg, for å si det sånn. Likevel er det en grense for alt, og når sant skal sies er begeret i ferd med å bli nådd, som en kjent rappkjefta musiker ville sagt det.
– Jeg har tro på at Harstad sentrum kan være et bra sted å være også i 2020. Men selv om jeg i alle mine år har vært en sentrumspatriot, vurderer også jeg å flytte ut, sier Myreng. Hvorvidt han gjør alvor av det, vil være sterkt avhengig av flere faktorer. Ikke minst de folkevalgte.
– Dersom vi i fremtiden skal ha et livskraftig Harstad sentrum, må politikerne legge kjepphester og ideologi til side. De må lytte til ekspertisen, sier Myreng. Det er ikke ment som en trussel. Det er snarere en presisering – av at det er flere enn han som bestemmer om Parabolflua er i sentrum i et evighetsperspektiv.