foto
Slik ser dokkområdet ut et knapt halvår før den skal stå ferdig. Foto: Øivind Arvfola

Det sier Ola Karlsen, daglig leder i Harstad skipsindustri, som eier byens skipsverft, Harstad mekaniske verksted (Hamek).

Harstads vugge

Like sør for sentrum ligger praktisk talt Harstads vugge. Kaarbøverkstedet. Etter en periode med stillstand er det nå full aktivitet i området, som en gang i tiden sysselsatte over 700.

De første båtene ble satt på slipp i 1896. Harstad vokste frem rundt verkstedet, som i dag beslaglegger 75 mål i utkanten av sentrum. I gründerbyen Harstad vokste det frem, ved egne krefter, en maritimt rettet industrikultur med en stor underskog av leverandører og serviceinstitusjoner.

-Det unike med Harstad er at vi kan ta kompliserte maritime oppdrag på kort varsel, og med lite ventetid. Vi har det meste i byen, sier Karlsen.

Stillstand

Denne maritime kompetansen er grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. Dette ønsker Harstad Skipsindustri å utnytte

- Det har vært uklart hvem som har ansvaret for å rydde opp i miljøforurensningene ved verkstedet gjennom mange år, sier Karlsen. Det har stoppet mange investeringsprosjekter.

Nå er det avklart, og opprydningen er i full gang. Hamek har snudd miljøutfordringen til en miljøsatsing, der verftet har vært først ute i landet med rensesystemer for avfall etter vedlikehold av skip.

Størst under tak

10. mars 2014 åpner verkstedet landsdelens største tørrdokk, med en kostnad rundt 120 millioner kroner, inklusiv en andel av miljøoppryddingen som foregår i området.

- Ingen i nord kan konkurrere med det. Da kan vi ta inn de største skipene her nord. Nærmeste konkurrent for vårt miljø er på Vestlandet, sier Erik Dotzler Taule, styreleder i Hamek.

Næringsbygg

I planene for området ligger også kontorbygg som kan huse flere hundre arbeidsplasser.

- Vi trenger kontorplass til prosjektene vi har. Vi planlegger å øke staben til 120 i første omgang. Etter hvert skal vi bli over 300. Da trenger vi nye fagarbeidere og folk som kan styre prosjekter, sier Taule.

- Vi ønsker også å bygge opp en gruppe av maritime kompetansearbeidsplasser her. Reguleringsplanen er klar til neste år, og vi vil bygge så snart vi har bedrifter som ønsker å etablere seg her, sier Karlsen.

Vil ha rigger

Dokka og byggene er bare en del av Harstad skipsindustris satsing mot skip og olje/gass-industrien. I planene ligger en dypvannskai, som skal kunne ta inn oljerigger til vedlikehold og service.

- For øyeblikket er det åtte rigger innenfor vårt nedslagsfelt, og det kommer flere etter hvert som aktiviteten øker. De trenger service og vedlikehold. Hvis ingen har styrken til å møte de store riggselskapene, går riggoppdragene sørover. Noen må gå i front, sier Taule, og legger til: Vi jobber med et nasjonalt og regionalt nettverk som vil gjøre oss i stand til å levere alle tjenestene et riggbesøk trenger. Vi gjør vår kjernevirksomhet og knytter til oss leverandører og spesialister som leverer resten.

500 kompetente arbeidsplasser

- Nesten alt av dette kan vi hente i byen, eller i den mest folkerike regionen i landsdelen, Hålogaland, sier Taule, og fortsetter:

- Det er en bærekraftig modell, og vi slipper å investere oss i hjel. Vi har det beste utgangspunktet for slike oppdrag. Harstad har 5-600 arbeidsplasser med kompetanse innenfor det vi trenger, sier Taule, og lister opp 40 områder som kreves for å gjøre service på en rigg. Harstad kan levere 37 av dem. De tre siste er spesielle ingeniørtjenester, levering av spesialkomponenter og verktøy for testing. Det kan enkelt hentes inn.

300 årsverk

Slike riggoppdrag er den hellige gral for verkstedindustrien i byer.

Eksempelvis vil en periodisk kontroll av en rigg ta 30 dager og kreve 400 arbeidstakere. I tillegg regnes normalt over tre ganger så mange sysselsatte i tilliggende tjenester, pluss at selskap gjerne får flere påfølgende oppdrag når riggen er i produksjon. Et slikt verkstedopphold vil kunne generere over 300 årsverk i harstadregionen.

For grunt

Det er bare en liten hake ved opplegget: det er for grunt i havna.

Det må mudres utenfor kaiområdet for å kunne ta inn rigger. Det er ikke dypt nok, og grunnen eies av det offentlige.

- Vi har vært i kontakt med politikere og forsøkt å få dette inn på statsbudsjettet, men foreløpig er det uklart om staten vil ta et ansvar, sier Karlsen, som også har vært i kontakt med Troms fylke. Men der er det ingen som vil ta ansvar i Harstad. Fylket satser heller offentlige midler på å bygge konkurrerende virksomhet i Tromsø på Tønsnes. I januar fikk havna i Tromsø 50 millioner kroner til utvidelse. En mudring i Harstad havn er beregnet til rundt 30 millioner kroner.

- Tromsø har ikke den samme infrastrukturen og industrien som Harstad har. Det meste av kompetanse og deler må flys inn. Det er marginalt av penger og kompetanse som blir igjen i landsdelen på en slik måte, i motsetning til hva situasjonen vil være her, sier Karlsen og avslutter:

- Oljebransjen er her. Vi har kompetansen og infrastrukturen. Det er naturlig å velge Harstad.

Artikkelen er hentet fra Harstad Tidendes magasin 68°47′N. Du kan lese hele magasinet her.

Fra mobil og nettbrett finnes det en utgave uten Flash her: (http://issuu.com/harstadtidende/docs/bladpdf_lowres)