I Harstad hadde den lokal Milorg-gruppen under ledelse av Leif Bothner, allerede lørdag 5. mai startet forberedelsene til mobilisering. Da var situasjonen slik i Tyskland at det ikke lenger var tvil om at tysk overgivelse bare var noen få timer unna.

De første fredsdagene

Den tyske kommandanten i Harstad, oberst Rademacher var sikkert klar over hva som var i emning, og hadde nedlagt forbud mot flagging med norske flagg. Etter en telefon fra Bothner til obersten om morgenen 9. mai ga han opp motstanden, og etter kort tid var flaggene oppe i byen. Senere samme dag fulgte et møte mellom oberst Rademacher, hans stab og Bothner. Resultatet kom til å bli enestående i Norge. Bothner fikk forhandlet fram en lokal avtale mellom oberst Rademacher, som var sjef for 210. Infanteridivisjon og forsvarsavsnittssjef Lofoten, og ham selv som områdesjef for Harstad, Sandtorg, Trondenes og Kvæfjord distrikt av det norske heimevern (Milorg). Ingen andre steder i Norge ble det forhandlet fram en tilsvarende avtale som sikret at overgangen fra krig til fred foregikk i slike rolige former.

Torsdag 10. mai ankom oberstløytnant Gunnar Johnson til Harstad og tiltrådte som områdesjef. Ved Johnsens ankomst var Bothner dermed avløst som leder av Milorg i Harstad-området og han ble Johnsens nestkommanderende. Det var faktisk Bothner selv som hadde bedt DK-sjefen oberst Munthe-Kaas om å få en offiser av høyere grad for «å være vår organisasjons ansikt utad» slik han selv har beskrevet det. Oberst Otto Munthe-Kaas kom til byen med hurtigruteskipet DS «Lofoten» 13. mai. Han var ikke bare DK-sjef, han var også bemyndiget til å være alliert sone-kommandant for Nord-Norge og øverste sjef for alle allierte styrker i landsdelen. Foranledningen til hans tur innom Harstad var at kronprins Olav som forsvarssjef hadde bebudet sin ankomst til Nord-Norge og blant annet Harstad. Obersten ville derfor innom byen for å forsikre seg om at sikkerhetssituasjonen i et område med så mange tyskere tillot et slikt besøk, før han dro videre til Tromsø for å etablere Distriktskommandoen (DKN) der. Dit ankom han senere samme dag og opprettet da norsk jurisdiksjon over hele landsdelen. Nå var igjen nordmennene herrer i nord selv om det ennå stod 130.000 tyske soldater i landsdelen.

Fra Sverige

10. mai begynte de norske polititroppene fra Sverige å ankomme Narvik med jernbanen. Etter noen dager var de to feltbataljonene 1 og 5, rikspolitikompani 3, forsyningskompani 1, bilkompani 1 og et feltsykehus i byen. Feltbataljon 1 hadde vært i Nord-Sverige og Finland hele vinteren og de hadde først rykket inn og så ut av Kautokeino for å bli satt inn i Narvik. Etter etableringen av vakthold i malmbyen innså distriktskommandoen at det var viktig at polititroppene snarest ble sendt til de største byene og tettstedene hvor det var tyske garnisoner og etablissementer. Det var behov for polititroppene i Tromsø og spesielt i Narvik. Feltbataljon 1 ble derfor igjen i Narvik og bataljon 5 ble sendt til Tromsø med en tropp værende på Finnsnes. Distriktskommandoen hadde så kort tid etter ankomst til landet ikke fått etablert nødvendige kontakter inn i det sivile samfunn som ennå var sterkt tysk-kontrollerte. For å få transport for feltbataljon 5 til Tromsø måtte DK-staben gå via den tyske kommandanten i Narvik, general Serini. Hans stab ordnet transport og allerede dagen etter (12. mai) klappet hurtigruteskipet DS «Lofoten» til kai i Narvik. Da krigen var over var «Lofoten» bare et av tre gjenværende hurtigruteskip som fortsatt var i drift. «Lofoten» hadde nok ikke vært langt unna siden hun ble disponibel så raskt.

Tidlig på morgenen dagen etter forlot skipet Narvik med troppene om bord. Første stopp var Harstad.

Politisoldatens bilder

En av de soldatene fra feltbataljon 5 som gikk om bord i DS «Lofoten» 13. mai 1945 var telemarkingen Eivind Gardsteig. Han rømte til Sverige i september 1944 og gikk der inn i de norske polititroppene.

Gardsteig hadde fotoapparat og fotograferte ivrig transporten av politisoldatene fra Narvik til Finnsnes. Der ble hans tropp satt i land og en rekke bilder viser både mottakelsen og ikke minst 17. mai feiringen der.

Men Gardsteig tok også en rekke bilder da DS «Lofoten» kom til Harstad. Etter flere av bildene å dømme må det ha hersket nærmest euforiske tilstander blant byen innbygger over ankomsten av disse første norske soldatene. Selv om det var tidlig om morgenen da DS «Lofoten» ankom, var kai 1 full av folk. Takene på nærliggende bygninger var tatt i bruk som utkikksplattformer for å få et glimt av de norske soldatene. Et bilde viser flere tyske soldater som passivt henger over rekkverket på «kontrolltårnet» oppe på det flate taket på nordlige del av administrasjonsbygningen. Det var den tyske havnekommandantens folk. På samme bilde kan man skimte panserskipet «Harald Haarfagre» for anker ute i havna. Beslaglagt og deretter ombygd av tyskerne til luftvernkrysser med navnet «Thetis» lå den i Kilbotn da angrepet på «Black Watch» fant sted 4. mai.

Det har vært hevdet at frigitte Grini-fanger kom sammen med politisoldatene om bord i «Lofoten». Det er mulig, men lite sannsynlig. Kom «Lofoten» fra Trondheim i ordinær rute må den ha gått derfra dagen etter at de første fangene på Grini ved Oslo slapp løs. De har neppe nådd fram tidsnok. Grini-fanger er heller ikke nevnt i beskrivelsene av transporten av politisoldatene.

På et annet av Gardsteigs bilder ser man i menneskemengden Leif Bothner og Gunnar Johnson i samtale med en offiser, antagelig er det oberst Munthe-Kaas.

God kontroll

Det var neppe mange politisoldater som gikk i land i Harstad 13. mai. Den store Milorg styrken i byen hadde god kontroll og godt samarbeid med tyskerne. Det var ikke behov for flere til ordensoppgaver. Noen dager senere stod det i byens 17.mai program at kl. 1300 skulle det være parademarsj av polititroppene. Noen hadde nok derfor gått i land fra DS «Lofoten» selv om kildene ikke viser det, for de spriker om hvor mange som kom når. I oberstløytnant Gunnar Johnsons rapport for 18-26 mai står det at først 22. mai kom kaptein Thømt med et kompani politisoldater for å overta vaktoppdragene i og rundt byen etter Milorgs folk. Det bilde som er tatt av politisoldatene som marsjerer inn på kaserne-området er derfor mest sannsynlig fra kompani Thømts ankomst.

Takket være Eivind Gardsteig kan vi i dag få et glimt av hvor engasjert befolkningen var over at den tyske okkupasjonen var slutt, og at norske soldater endelig kom for å ta over kontrollen av landet etter fem års tysk okkupasjon. Og kanskje også fordi noen av de som var sendt til Grini kom hjem.

Folksomt: Kai 1 var helt full av folk da DS «Lofoten» ankom fra Narvik tidlig om morgenen 13. mai 1945 med de første norske politisoldatene til Harstad. Foto: Med tillatelse fra Anne Gardsteig-Strømsmo, foto Eivind Gardsteig.
Kontrolltårn: Dette er et utdrag av et større bilde som viser «kontrolltårnet» på taket av nordre del av Administrasjonsbygningen på kaia. Tyske soldater henger over rekkverket rundt «tårnet» og betrakter de norske soldatene om bord i DS «Lofoten». I bakgrunnen skimter vi det tidligere norske panserskipet «Harald Haarfagre» som tyskerne beslagla og bygde om til luftvernkrysser. Den hadde vært en del av luftforsvaret for «Tirpitz» i Kåfjord, 4. mai 1945 lå den i Kilbotn som beskyttelse for «Black Watch». Foto: Med tillatelse fra Anne Gardsteig-Strømsmo, foto Eivind Gardsteig