Anthonsen Holm er en av fire kandidater til Harstad Sparebanks ildsjelpris - i samarbeid med Harstad Tidende.

Hun har gjennom mange år gitt av sin tid og entusiasme til frivillig arbeid, og i årrekker vært et av tannhjulene som har fått det til å gå rundt i HIL.

– Mitt frivillige arbeid har vært berammet til mange klubber på nordsiden av byen. Da jeg var barn ble jeg dratt med i idrett og dugnadsarbeid. Jeg har det på en måte i blodet. Jeg har vært opptatt av å støtte opp i de lagene som ungene mine har vært med i, sier hun.

Alle skal med

Gjennom sitt arbeid i klubbene i Harstad har hun vært opptatt av at alle skal få være med, og at det trengs dugnad til for alt skal gå på skinner.

– Det er ikke til å legge skjul på at mitt hjerte slår litt ekstra for dem som ikke like lett får ta del i idrettssamfunnets gleder, som blant annet innvandrere og spillerne i Harstad Tigers. Mitt hjerte banker nok ekstra her, forteller hun.

Dugnadsarbeid

De siste årene har hun vært med å drive HIL gjennom dugnad.

– Alle som har jobbet med HIL de siste 6–7 årene har drevet en dugnadsbedrift. Vi har ikke hatt noen andre ansatte enn noen få lavtlønnede trenere. Det har krevd en stor dugnadsinnsats av alle i styret, og en god del av aktører rundt lagene, som jobber frivillig, sier Anthonsen Holm.

Gjennom arbeidet sitt i idrettsrådet i Harstad har hun jobbet for at de svakeste skal ha tilpassede tilbud. Der har hun jobbet i 15 år, og i tillegg vært valgt inn i NIFs nasjonale idrettsrådsutvalg.

Loddsalg og suppekoking

For å få flere av prosjektene finansiert, har Anthonsen Holm solgt lodd på HIL-kamper, på byens kjøpesenter og i sentrum.

– Jeg har etter hvert blitt en ivrig loddselger. Jeg føler meg ikke alltid like bekvem i denne rollen, men dugnadshjertet og nødvendigheten er sterk, sier hun.

På flere av fotballskolene som HIL har arrangert, har hun stått for frukt, brødmat og hjemmelaget suppe til deltakerne.

– Det har blitt laget en del mat. Det var vel vært rundt 70 deltakere på hver fotballskole, men dette har gått bra, og superfornøyde spillere har vært gode motivatorer for meg.

Mange aktiviteter

Anthonsen Holm forteller om en hverdag fylt til randen av aktiviteter. Siden november har aktiviteten dessverre vært mindre, grunnet sykdom. Det har også gått noe utover frivillighetsarbeidet.

– Jeg er litt på vent, men jeg vil snart være tilbake, og gleder meg til det, sier Anthonsen Holm.

– I tidligere år var det hjem å lage middag etter jobb og kaste i seg maten, for deretter dra på forskjellige treninger med ungene og styremøter. Men nå er det styrestell, søknader og arrangementer som er det viktigste for meg. Arbeidet har hele tiden vært knytta til gode idrettsaktiviteter for barn og unge, forteller hun.

Integrering og unge trenere

Idrett vil bli en stadig viktigere arena, hvor barn og ungdom kan utvikle sunne og gode ferdigheter. Fremover vil Anthonsen Holm fortsette å jobbe med at alle skal få lov til å drive med idrett.

– I HIL oppdager vi at flere av lagene har for få norske spillere til at vi kan lykkes med god integrering. Dette skaper store utfordringer i integreringsarbeidet. Det å innlemme innvandrerfamilier i dugnadsarbeid er en prosess som tar tid, sier hun.

– Idrett skal etter mitt hode drives så lokalt som mulig, gjerne sammen med klassekamerater, og etter mottoet alle skal med.

En annen hjertesak er å kunne bruke unge trenere fra idrettslinjer på videregående skoler, som trenere for de yngste idrettsutøverne.

– Med litt lønnsmidler ville dette vært et godt alternativ til kassejobb i en butikk. Dette måtte være enn vinn-vinn-situasjon for både idrettsbarn og unge trenere, forteller hun.