Harstad Tidende publiserte en nyhetsartikkel med tittelen: «Far og sønn dømt til fengsel etter at de tente på sitt eget hus.» Artikkelen var illustrert med et bilde fra brannstedet.

Klager: Moren til den omtalte sønnen, som klager med samtykke fra ham, anførte at det var feil at sønnen var huseier, slik det fremgikk av tittel og ingress. Far var eier av boligen, og bodde der sammen med sin mor. Sønnen ville derfor ikke ha noen økonomisk gevinst av utbetalt forsikringssum, påpekte klager. Ifølge klager var det far og brannstifteren som ble enige om hva sistnevnte skulle få for å tenne på. Klager reagerte på at det i artikkelen ble publisert unødvendige og belastende personlige detaljer. Videre mente klager at familien ble identifisert gjennom bildebruken. Harstad er en liten by og ingen er i tvil om hvilket hus det dreide seg om, anførte klager.

Mediet: Harstad Tidende var enig i at det ikke var grunnlag for å slå fast at sønnen var huseier og at han ble dømt for å ha tent på sitt eget hus. Avisen opplyste at tittelen ble endret da redaksjonen mottok PFU-klagen. Redaksjonen erkjente at detaljnivået i artikkelen var unødvendig, med detaljerte og personlige opplysninger som ikke hadde tilstrekkelig relevans. Avisen har overfor klager beklaget at den detaljerte omtalen påførte sønnen en tilleggsbelastning. Redaksjonen mente at bildebruken isolert sett var innenfor de presseetiske rammene, men erkjente at mange ville vite hvilken boligbrann rettssaken dreide seg om, siden avisen dekket saken da huset brant.

Harstad Tidende opplyste videre at de detaljerte opplysningene i ettertid ble tatt ut av artikkelen, og at redaksjonen har gått gjennom avisens håndtering sammen med klager.

PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg viser til punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som pålegger mediene å vise respekt for menneskers privatliv, og ikke fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Den presseetiske vurderingen handler om hvilke opplysninger det var nødvendig å ha med for å belyse saken, veid opp mot belastningen omtalen kunne medføre for de omtalte. Utvalget minner om at ikke alt som kommer frem i en rettssak, eller er beskrevet i en dom, er relevant å opplyse om. Det tilligger redaktøren å sørge for interne rutiner som sikrer gode presseetiske vurderinger.

Rammende detaljer Utvalget reagerer på detaljnivået i artikkelen. Det gjelder både opplysningene om sønnen, men også det avisen bragte videre fra hans forklaring i retten som dreide seg om hans far og forholdet mellom far og sønn. PFU konkluderer med at bildet med huset som skimtes i bakgrunnen, som er hentet fra avisens dekning av boligbrannen, ikke medførte en direkte identifisering av familien. Men siden brannen ble omtalt tidligere og det også ble opplyst hvor i byen dette skjedde, vurderer PFU det slik at mange i nærmiljøet visste hvilket hus det dreide seg om. Selv om de omtalte ikke ble navngitt og avisen ikke identifiserte dem for en videre krets, kunne de detaljerte, personlige opplysningene utvilsomt oppleves rammende for sønnen. Harstad Tidende burde derfor behandlet opplysningene som ble lagt frem i retten med større varsomhet. De personlige detaljene var ikke nødvendige for publikums oppfatning av saken.

Ikke eier av huset I tilsvarsrunden opplyste klager at far var eier av huset, og at det var far og hans mor som bodde i huset. Dette har ikke avisen tilbakevist. Utvalget registrerer også at det ifølge artikkelen bare var far som ble dømt til å tilbakebetale et større beløp til to forsikringsselskap. PFU konkluderer derfor med at avisen ikke hadde grunnlag for å slå fast at klagers sønn ble dømt for å ha tent på eget hus, jf. VVP 3.2 om kontroll av opplysninger. Utvalget registrerer at avisen både har beklaget detaljnivået i artikkelen og redigert den i god dialog med klager. Men dette skjedde først etter at artikkelen var klaget inn til PFU, og veier ikke opp for de presseetiske bruddene i opprinnelig artikkel.

Harstad Tidende har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.3 i Vær Varsomplakaten.

Oslo, 29. mars 2023 Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Asle Toje