Planleggingen av Harstads største Pridefestival er i startfasen. Killengreen og Bergman er bare to av mange som skal dra lasset. Blant annet er Ungdommens hus sterkt involvert.

– Vi håper festivalen skal gjøre det lettere å være annerledes i Harstad. Når vi blir født, kommer vi ut i ulike utgaver. Også når det gjelder seksualitet og kjønnsidentitet. Kanskje kan vi også få etablert en arena der homofile, lesbiske og transseksuelle kan møtes, sier de to.

Inn i skapet igjen

Killengreen og Bergman har ambisjoner om å lage en festival som varer en hel uke, eller en langhelg.

– Vi håper å få hentet inn foredragsholdere som kan oppsøke skoler og informere barn og unge om at det er helt greit å være skeiv. Så vet vi også at mange eldre legger lokk på fortiden når de kommer på institusjon. Derfor er det viktig å informere helsepersonell om hvordan de skal takle de eldre som er annerledes. Vi legger også opp til et rusfritt arrangement for ungdommene, sier de to.

Begge har et sterkt ønske om å få Harstad-jenta Ingvild Endestad til å holde appell under paraden i hjembyen. Hun er leder i foreningen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Håkon Vahl, styremedlem i Åpne Høyre, er strålende fornøyd med initiativet til Pridefestival i Harstad.

– Denne uka vil stå i mangfoldets og toleransens tegn. Dette er en fest som skal sikre at alle har rett til å være annerledes, om det er hudfarge, legning eller andre forskjeller.

I kommunestyret torsdag ber han rådmannen sørge for at kommunen heiser regnbueflagget på rådhuset for å vise at Harstad er en inkluderende og mangfoldig by.

FLAGGPARADE: Håkon Vahl håper regnbueflagget vil vaie i vinden på rådhuset under hele Pridefestivalen. Arkivfoto

Tok kvelertak

Regina Bergman kom ut av skapet for 11 år siden. Da gikk hun fortsatt på videregående skole.

– Det er ikke lett å stå fram som lesbisk i en liten by som Harstad. Det ble fryktelig mye oppmerksomhet, og jeg fikk mange teite spørsmål. Men jeg var fast bestemt på at jeg skulle stå på barrikadene, forteller hun.

Selv om de fleste synes det er greit at folk er annerledes, så legger ikke Bergman skjul på at hun har hatt vonde opplevelser.

– En periode hadde jeg kort hår, og lignet helt sikkert på en gutt. Det erfarte jeg smertelig da jeg en gang skulle på toalettet på et utested i Harstad. En dørvakt kom etter meg på do, tok kvelertak på meg og skulle hive meg ut fordi gutter ikke hadde noe på jentedo å gjøre. Episoden var så voldsom at jeg i ettertid kviet meg for å gå på offentlige toaletter, forteller hun.

På grunn av sin legning har hun flere ganger blitt dasket til med flathånd, og er skjelt ut for å være lesbisk.

Ei stund etter at hun sto fram, reiste hun til Oslo. Der fikk hun for første gang delta i en Prideparade i sentrum.

– Det var så godt å føle fellesskapet. Jeg ble helt rørt, forteller hun.

Bergman fikk det hun opplevde som drapstrusler like etter at hun kom ut av skapet. En navngitt Harstad-mann ba meg dra ut i båt, binde en kjetting rundt halsen og hoppe over bord. Det satte en støkk i henne.

– Jeg traff han på gata i Harstad for noen år siden. Da ble jeg satt ut, sier hun.

Stolte: Håkon Vahl, Regina Bergman, Margrethe Killengreen og Maria De Paoli vil feire mangfoldet i Harstad med en gedigen festival.

Takker familie og venner

Margrethe Killengreen (31) ventet lenge før hun turde å stå fram. Det skjedde først for tre år siden. Nå er hun samboer med Maria De Paoli, som jobber i Ungdommens hus og er med i prosjektgruppen for Pridefestivalen.

– Jeg har visst at jeg var skeiv helt siden jeg var 13–14 år, sier hun.

Blant annet fanget hun opp ord og uttrykk rundt det å være annerledes. Det gjorde at hun ikke turde å prate med noen om sin legning.

– I 2014 betrodde jeg meg til ei jente som jeg traff på nettet. Hun brukte et par år på å få meg til å fortelle familie og venner om min legning. Hun var en ukjent, men er i dag ei god venninne Hadde det ikke vært for henne, hadde jeg nok fremdeles vært i skapet. Det var ikke et tilbud i Harstad som jeg følte jeg kunne henvende meg til. Hemmeligheten vokste, og ble tung å bære i alle disse årene. Da jeg først åpnet meg, var det som om jeg fikk et helt nytt liv. Jeg kunne endelig leve mitt eget liv, ikke et liv for andre. Det kjentes fantastisk, sier hun.

Begge skryter av familie og venner som har støttet på alle måter.

– Dessuten vil jeg skryte av alle som brøytet vei for oss for mange år siden. De fortjener all mulig honnør, sier Regina Bergman.