Konsulent Arvin Reiertsen i Senjahopen er engasjert for utrede selskapsform og få et selskap opp og gå. Målet er deretter å skaffe et fartøy som kan brukes til å fange fisken som ligger i konsesjonen.

Leder av etterlattegruppa, Arnfinn Hay, sier at det er mange alternativer.

Hay håper først og fremst at myndighetene vil innføre regler som tillater at det nye Utvik-rederiet kan fange fisken med passive redskaper som garn og snurrevad i stedet for trål.

Trålkvoter

­ Den forrige fiskeri- og kystministeren Svein Ludvigsen gikk inn for å kunne la kystbåter fange trålkvoter. Forslaget hans ligger for tida ute til høring, og vi håper den nye regjeringa følger på. For ett er sikkert: Skal vi være nødt til å anskaffe oss en tråler til 25-30 millioner, kan vi like godt skrinlegge hele konsesjonen. Det vil være håpløst å forrente en slik investering med bare 250 tonn torsk, sier Arnfinn Hay.

Kompaniskap aktuelt

Ved å kunne legge kvotene på en kystbåt stiller det seg derimot annerledes.

­ Alternativene kan enten være at vi anskaffer oss et fartøy sjøl som familiene av de etterlatte eier 100 prosent, eller at vi inngår kompaniskap med et eksisterende rederi. Vi har hatt flere tilbud i så måte. For å kunne nyttiggjøre konsesjonen på den ene eller andre måten, må imidlertid familiene være reell majoritetseier. Det er den ufravikelige betingelsen myndighetene har satt for reaktivering av konsesjonen, sier Hay.

Departementet har derimot sagt at det ikke er noe i veien for at man kan inngå leveringsavtaler. Et fiskebruk kan godt gå inn på eiersida med 49 prosent, forutsatt at det skjer på ren basis og ikke lukter stråmannforetak.

Foto: Vidar Bjørkli