Elise Yttervik (17) og Håvard Sandnes (18) er begge elever ved Stangnes videregående skole, og går i samme klasse på den yrkesfaglige linjen medier og kommunikasjon. Hverdagene deres går ut på skole, og hver onsdag er de utplassert på Harstad Tidende. Med mye fritid til overs har både Håvard og Elise lyst til å begynne å trene.

Vil trene

For Håvard sin del er det ingenting som står i veien for å skaffe seg et medlemskap på et treningssenter. Elise, derimot, har en medfødt kneskade som gjør at hun ikke kan belaste beina for mye, og hun har derfor bestemt seg for vente med treningen til skaden er forebygd.

Men Håvard og Elise synes at det er mye kroppspress blant ungdom i dagens samfunn, og begge er imot det. Kjønnsmessig, tror de at jenter blir mest påvirket av kroppspress.

- Kroppspress – en ”uting”

– Jeg ble påvirket før, men jeg har lært meg å ikke ta meg nær av det lenger. Jeg må innrømme at jeg fortsatt har lyst til på en lignende kropp som alle de tynne og vakre kjendisene har da, forteller Elise.

Håvard ser på kroppspress som en ”uting”, og han synes at ingen skulle trenge å være usikker på seg selv fordi det sliter mye på psyken.

– Jeg tror at modeller har mye av skylden for at ungdom har blitt så kroppsfiksert de siste årene. For de fleste av dem er det påkrevd at de skal være så tynne som mulig, og det kan umulig være sunt, sier Håvard.

Elise tror at TV og andre medier i tillegg står bak skylden for dette.

Bekrefter press

- Det er en høy andel av elever i den videregående skolen som har oppgitt at  de har prøvd å slanke seg, og undersøkelser viser at jentene i større grad  enn guttene utrykker misnøye med kroppen sin, forteller helsesøster Lise Voktor, som jobber på Stangnes videregående skole.

Hun sier at ifølge forskning (Kvernmo, 2004 red. anm.) har 3 av 5 jenter og 1 av 5 gutter prøvd å slanke seg i løpet av det siste året.

- Det viser at det er sammenheng mellom slanking og faktorer som går ut på at folk er misfornøyd med egen kropp, stress, mobbing og ensomhet. Det er store prestasjonskrav til dagens ungdom, og kanskje setter de selv de strengeste kravene til seg selv, forteller Lise Voktor.

Hun sier også at tenåringer kommer jevnlig til henne for å få veiledning om et bedre kosthold, treningstips, en finere kropp, bedre selvfølelse/selvtillit og slanking. Helsesøster mener at dette skjer fordi de er misfornøyd med kroppen sin eller seg selv.

Ønsker større fokus

– Jeg ønsker større fokus på kroppsfiksering i skolen, både fra lærere og helsesøster. Helsesøstrene sliter med for lite ressurser til å kunne være mer til stede i både barne-, ungdoms- og videregående skole. Undervisning om dette temaet fra tidlig skolealder er noe jeg tror på. Det er viktig at ungdommen ser på ulike TV-programmer med kritiske og vurderende øyne, og får mot til å tørre å stå på egne bein og å ta egne valg. Og at de lærer seg å vurdere motebilder og reportasjer som er endret på og laget mer flatterende enn hva de egentlig er i virkeligheten. Ungdommen må få lov til å prøve og feile, alt ikke trenger å være perfekt hele tiden.

– Kanskje må vi voksne vise ungdommen i større grad at vi er fornøyd med dem som de er, og at vi er glad i dem, avslutter helsesøster Lise Voktor.

SMART UNGDOM: Håvard Sandnes og Elise Yttervik er imot kroppspress. Foto: Maria Galakhova
BRYR SEG: Helsesøster Lise Voktor vil ha større fokus på dette temaet i skolen. Foto: Maria Galakhova