LO-leder Peggy Hessen Følsvik er godt fornøyd:
– Dette er mye bedre enn det tilbudet vi fikk først. Det er et historisk godt resultat, sier hun i en pressemelding.
Lønnsvekst ender på 5,2 prosent. Alle LO-medlemmer får 7,5 kroner mer i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner mer, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.
Streiken avsluttes umiddelbart og LO-medlemmer kan gå tilbake til jobb så snart det lar seg gjøre.
– Dette er LOs bidrag til å snu en utvikling som har gått i feil retning de siste årene, fortsetter hun på pressekonferansen.
– Du kalte søndagens forslag «lekepenger». Det ble 50 øre mer – hva gjør at det er seriøse penger nå?
– Det jeg kalte lekepenger er det som ellers ville blitt gitt, eller måttet bli forhandlet frem på arbeidsplassen til den enkelte – og store grupper har ikke krefter til å forhandle det frem, sier hun til VG.
– Unødvendig streik
LO opplyser at partene er blitt enige om et lønnsoppgjør hvor en større andel enn normalt av lønnsveksten gis sentralt. Da vil det bli en mindre andel igjen til de lokale oppgjørene enn det som er vanlig.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier på pressekonferansen at mange av deres bedrifter nå er glade for at streiken er over.
– Hvem tok initiativ til løsning?
– Vi er profesjonelle parter og vi kan snakke underveis i en konflikt. Det er mye som skal på plass av tall og statistikk, og det tar tid, svarer Almlid.
– Det er bra for bedriftene at vi endelig har en løsning med LO. En unødvendig streik er over, og vi har avverget ytterligere konsekvenser for både bedriftene, arbeidsplassene og samfunnet. Nå kan vi legge fram en løsning som i sum er akseptabel, sier han.
– Hva gjorde at dere akkurat nå kunne komme LO mer i møte?
– Det var nok sånn at både LO og NHO tenkte at vi kunne sette oss ned og se om vi kunne avslutte streiken. Vi strakk oss lenger enn vi hadde tenkt på søndag, nå strakk vi oss enda lenger.
Her er resultatet:
Lønnsvekst på 5,2 prosent. Det er det samme som skissen som riksmekleren la frem søndag.
Det generelle tillegget ble på 7,5 kroner (2,1 prosent – 14 625 kroner), mot 7 kroner (1,9 prosent) i skissen LO sa nei til søndag.
Anslaget av hva de lokale tilleggene vil bli i år, ble redusert fra 1,9 til 1,7 prosent.
Lavlønnstillegget heves til tre kroner (5.850 kroner).
Det betyr at en noe større andel enn normalt av lønnsveksten gis sentralt. Da vil det bli en noe mindre andel igjen til de lokale oppgjørene enn det som er vanlig.
Til tross for at LO og NHO har kommet til enighet og avslutter storstreiken, var YS ikke enige med NHO innledningsvis. De varslet tidligere torsdag at de vil fortsette å streike, men litt før klokken 19 meldte YS at de hadde kommet til enighet med NHO.
Tall for hovedgrupper
Oppgjøret betyr grovt sett 5,2 prosent lønnstillegg for hovedgrupper:
Industriarbeiderne hadde i fjor en snittlønn på 542.800 kroner. 5,2 prosent vekst utgjør 28.225 kroner.
Ansatte innen finanstjenester, tjente 777.600 kroner i snitt i fjor. 5,2 prosent utgjør 40.435 kroner.
Snittlønnen i Staten var 669.200 kroner og 5,2 prosent utgjør 34.798 kroner.
I kommunen var lønnen i snitt 578.900 kroner og tillegget utgjør 30.103 kroner.
Tallene inkluderer 1,4 prosent, som er tillegg som ble gitt i fjor, men som statistisk gjelder for i år, det såkalte overhenget.
I tillegg står dette i avtalen:
Lavlønnstillegget for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett ble fire kroner timen (7800 kroner). I tillegg gis det en krone til overenskomster uten lokal forhandlingsrett og lavere lønn enn industriarbeiderne.
Totalt 25.000 arbeidere fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) gikk ut i streik på mandag. Dette var første gang siden krigen at det ble streik i et såkalt mellomoppgjør, der partene bare forhandler om lønn.
Forsker: Man blir litt blind på tallene
Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo har fulgt utallige streiker opp gjennom, og sier dette om resultatet:
– Det var blant annet bekymringen for hva det opprinnelig forslaget ville gi til de lavlønte som ble fremhevet av LO-lederen og at de ikke trodde på at man ville klare å ta ut 1,9 i lokale tillegg. Det viser at NHO har kommet LO i møte, sier hun til VG.
– Er dette et imponerende stykke arbeid fra LO eller er dette helt på det jevne?
– Det er en type oppgjør vi ikke har sett på lenge på grunn av høy prisstigning. Så man blir litt blind på disse tallene. Så høyt kronetillegg er det lenge siden vi har sett, men det er også lenge siden vi har sett så høy prisstigning.
– Hvor viktig er det med mer sentrale tillegg enn i lokale forhandlinger?
– Det er viktig fordi de ikke trodde de klarte å ta ut 1,9 prosent. I tillegg vil et høyere generelt tillegg og høyere lavlønnstillegg gjøre at de som ville hatt problemer med å ta ut økning lokalt, får et bedre oppgjør.
– Antagelig var det sånn at partene ikke sto kjempelangt fra hverandre da streiken brøt ut, ellers hadde ikke riksmegleren lagt frem en skisse på bordet.
Allerede før LO bestemte sine lønnskrav i februar var frontene steile og sentrale LO-ledere truet med streik, blant annet fordi lederlønningene i deler av privat sektor føyk i været i 2022.
Like fullt var det få som virkelig trodde at det kom til å ende i konflikt, fordi det ikke har vært konflikt i et mellomoppgjør i moderne tid.
Men mandag var streiken et faktum.
Utover våren fortsetter andre sektorer med forhandlinger og meglinger, hvor det spesielt er skapt forventninger i kommunene om at de skal få noe mer i år, fordi de har sakket noe akterut.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik er en av dem som har tatt til orde for det.