Får du litt ekstra lyst på søtsaker allerede når bjørkebladene begynner å gulne? Blir du sløv og nedstemt når dagene blir kortere og snøen legger seg? Det er du i så fall ikke alene om.
Ifølge nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssykehus, tyder flere undersøkelser på at mellom fem og ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon, og at dobbelt så mange har mildere varianter av stemningsforstyrrelse. 80 prosent av dem som rammes er kvinner.
Basert på egen erfaring
Fall i stemningsleiet i vintermånedene blant skandinaver ble først beskrevet på 500-tallet av Jordanes i hans beretning om goternes historie, «Getica».
Det var imidlertid ikke før den sørafrikanske psykiateren Norman E. Rosenthal i 1984 presenterte sesongavhengig stemningsforstyrrelse som diagnose, at tilstanden fikk et navn.
Rosenthal flyttet fra Sør-Afrika til New York for å fullføre utdannelsen sin. Der slet han selv med depresjon gjennom de mørke, nordamerikanske vintrene. Ønsket om å finne ut hvorfor, ble starten på en 20 år lang forskerkarriere.
Rosenthal mistenkte at reduksjonen i tilgjengelig naturlig lys på vinterstid var syndebukken, ettersom eksperimenter med lysterapi ga gode resultater.
Diagnosen ble først møtt med skepsis i fagmiljøene, men den er i dag inkludert i DSM-systemet (den amerikanske varianten av det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser). Ikke som en egen lidelse, men som en spesifisering av forløp hos pasienter med alvorlig depressiv eller bipolar lidelse.
Det anslås at to prosent av befolkningen i Nord-Europa har alvorlig depresjon med forløp som beskrevet i Rosenthals diagnose. Tilstanden er fire ganger vanligere hos kvinner enn menn i aldersgruppen 18-50, og frekvensen øker jo lenger vekk man kommer fra ekvator.
En mildere form for humørforstyrrelse, subsyndromal sesongavhengig depresjon, er ifølge tall fra blant annet Finland, USA, Storbritannia og Norge mer utbredt.
Tuller med hormonene
Studier har vist at netthinnen til pasienter med vinterdepresjon er mindre lysfølsom sammenlignet med andre kontrollgrupper. Redusert lysfølsomhet forekommer i tillegg oftere hos personer med en mutert versjon av genet som koder for melanopsin, et fotopigment man finner i enkelte celler i netthinnen. Cellene fungerer som sensorer, de gir hjernen beskjed om det er lyst eller mørkt ute og styrer døgnrytmen vår.
Dette påvirker igjen andre biologiske systemer, inkludert kjemikaliene som lar nerveceller kommunisere med hverandre. Spesielt søvnhormonet melatonin og det humørregulerende hormonet serotonin påvirkes.
I 2014 skannet forskere ved Københavns universitet hjernene til 11 pasienter med vinterdepresjon og 23 friske personer. Resultatene var oppsiktsvekkende.
– Vi tror vi har funnet nøkkelen til hvordan hjernen tilpasser serotoninnivået etter årstidene, sa prosjektleder Brenda McMahon til Science Alert.
Nøkkelen er et protein som fører det humørregulerende hormonet inn i nervecellene, hvor det ikke lenger er aktivt. Hos pasientene med stemningsforstyrrelse, var proteinnivået høyt gjennom vintermånedene, mens det i kontrollgruppen med friske forsøkspersoner ikke økte nevneverdig.
– Sollys holder nivået naturlig lavt, men når dagene blir kortere, øker produksjon hos pasientene med vinterdepresjon, forklarte McMahon.
Myte eller fakta?
Flere studier fra UiT bryter imidlertid med forestillingen om at mørketiden forårsaker depresjon. For tre år siden undersøkte stipendiat May Trude Jensen og psykiater Trond Bratlid ved universitetet om årstidsvariasjoner i dagslys hadde betydning for søvnproblemer og psykiske plager i landsdelen.
Der kom det fram at det var liten variasjon i forekomsten av psykiske plager, og at utbredelsen at psykiske plager var lavere enn landsgjennomsnittet. Det som derimot viste seg å være et vinterproblem, var søvnproblemer.
Tidligere UiT-professor og forskningsleder ved Nordnorsk psykiatrisk forskningssenter, Vidje Hansen, har i en årrekke kritisert måten man har kartlagt vinterdepresjon på.
Rosenthal og hans samarbeidspartnere utarbeidet et spørreskjema som senere har blitt et standardverktøy for å undersøke utbredelsen av sesongavhengig stemningsforstyrrelse.Hansen mener imidlertid skjemaet ikke fanger opp depresjon, men væravhengig ubehag.
– Dette er en sykeliggjøring av befolkninga basert på en diagnostikk som i beste fall er tvilsom, har Hansen tidligere uttalt til iTromsø.
En annen mulighet er at vi i Nord-Norge simpelthen har et annet syn på vinteren enn andre steder.
En mulighet, ikke en byrde
At befolkningen i Nord-Norge opplever mindre psykiske plager og sesongavhengig depresjon enn forventet så langt nord, inspirerte nemlig Kari Leibowitz, en amerikansk stipendiat i psykologi fra Stanford, til å dra til Tromsø i 2014. Hun brukte ti måneder på å studere hvordan folk i Ishavsbyen taklet mørketiden og vinteren.
– Forskningen min ledet meg til en overraskende konklusjon: Kanskje det psykologiske konseptet om tankesett er grunnen til deres trivsel, skrev hun i 2016.
En kollega av Leibowitz ved Stanford, assisterende professor Alia Crum, har tidligere vist at tankesett, altså det tankemessige rammeverket for hvordan vi organiserer og tolker informasjon, påvirker både vår fysiske og psykiske helse.
Da amerikaneren selv kom til Tromsø, var hun livredd for vinteren. Familie og venner hadde hele tiden spurt henne hvordan hun kunne flytte til et sted som var så kaldt og mørkt, fordi de selv ble nedstemt og trøtt av den kalde tida. Men det tok ikke lang tid før hun skjønte at de fleste innbyggerne i Tromsø ikke så negativt på vinteren. De fleste så faktisk fram til den.
– De snakket entusiastisk om skisesongen og alle mulighetene for å kose seg, forteller hun.
Les mer om mørketida og hvordan vi takler den
Brødrene Kildal rømmer mørket: - Vi har det utrolig bra her på Kanariøyene
For turistene er jakten på nordlyset viktigst
Vil at TV-tårnet skal lyse enda lengre
Influensaen er på vei - Slik holder du deg frisk
Flere skalffer seg denne lampen for å takle mørketiden
Vinterdepresjon, myte eller fakta?
