Dette intervjuet er en transkribert versjon av et tv-intervju som kan sees på ht.no

Paul, da står vi i en fjøs her på Unlandet. Men det er jo tomt for dyr. Er du i ferd med å avvikle?

- Nei, på ingen måte. Nå på dagen er melkekyrne ute på beite.

Så de er på ferie?

- Nei, det er de ikke. Jeg vil si at de gjør en veldig viktig jobb, fordi de er ute og bevarer kulturlandskapet, samtidig som de tar opp næringen som de trenger for å produsere melk og kjøtt. Så de er ute mellom melkingene, og så er de inne på natten. For å få litt variert kost, og så ser jeg at de ikke yter like bra hvis de blir dratt inn og ut hele tiden. De trenger litt hvile på natten.

Hvor mange dyr har du?

- Med stort og smått har jeg 95 storfe. Det er fordelt på 20 melkekyr og 10 ammekyr. Og så forer vi opp alt av okser, og vi oppdretter egne kviger.

Du sier 20 melkekyr. Hvor mye melk produserer du hvert døgn?

- I gjennomsnitt for hele året så produseres det ca. 500 liter melk per dag.

Hvor mye melk gir en god melkeku i løpet av døgnet?

- En melkeku gir 35-40 liter når hun er på sitt beste i laktasjonen. Så avtar det litt når det nærmer seg neste kalving.

Paul, du ble nylig 29 år. Du overtok familiegården her på Unlandet for tre og et halvt år siden. Hva er det som får en ung mann til å gå i gang med gårdsdrift?

- Det som lå i bunnen var interesse, spesielt for dyr. Jeg fikk være med i fjøsen fra da jeg var ganske ung, så det var det grunnleggende. Så var det ønsket om å videreføre det som mange generasjoner før meg har måttet opparbeidet. Jeg hadde ikke lyst til å se at det bare skulle forsvinne, eller gro igjen og bli til ingenting. Eller at det skulle gå at av familien.

Så det var litt pliktfølelse, og veldig mye lyst?

- Ja, det var en god oppsummering av det. Man kan jo undre seg over hvorfor en som velger å gå på universitetet kommer tilbake for å overta. Jeg kjente litt på det, men det er kanskje en gjenganger i næringen. Men uten interessen og lysten hadde jeg ikke gjort det.

Når bestemte du deg for å bli bonde da?

- Jeg kan ikke eksakt si en dag, men det var vel rundt den tiden jeg var i militæret, og de første årene av studietiden, da jeg var borte hjemmefra, at jeg kjente at å være bonde er ganske greit. Da bestemte jeg meg for at jeg ønsket å vende hjem.

Nå har du holdt på i tre og et halvt år på egenhånd. Har du møtt på noen overraskelser? Er det noe som er blitt annerledes fra det du trodde?

- Ja, det er det. Det første var hvor omfattende det økonomiske er ved en gårdsdrift. Både omsetningen med det du leverer varer for, men også det du betaler for. For meg ble det kanskje litt spesielt med at jeg overtok så kort tid etter at jeg var student, der man ikke nødvendigvis har så mye penger, og så overtok jeg et gårdsbruk. Det var kanskje den første overraskelsen. Ellers så er det vel at man i utgangspunktet ikke har noen fridager, spesielt med husdyr. Da går det jevnt og trutt hele året.

Hvordan er en dag for en ung bonde? Det er vel du som vekker hanen?

- Nå hadde vi en hane for litt siden, og det var kanskje sånn det var. Men for meg som driver med melk, så er det ganske faste rutiner rundt det. Det er fjøsstell på morgenen, ettermiddagen, og kvelden.

Når står du opp på morgenen?

- Jeg prøver å komme meg opp til omtrent klokken halv seks. Så er det frokost og litt kaffe, og så er jeg i fjøsen rundt klokken seks eller halv sju. Sånn starter de fleste dagene. Hva dagen utenom fjøsstellene innebærer, er sesongbetynget. På vår, sommer og tidlig høst er det det som skal skje ute på jordene som står i fokus. Først er det forberedelse til vekst, om du skal pløye og så, eller ha møkker på enga. Så er det høsting i juli, så er det også gjødsling og møkre etter det. Og så er det høsting igjen i slutten av august, eller tidlig i september.

Du har lange arbeidsdager?

- Ja, det er sjelden at det er en 37 og en halv-timers uke.

Så du jobber mye overtid?

- Ja, men sjefen betaler dårlig.

Da får du gå inn i lønnsforhandlinger. Eller det er vel det du nettopp har gjort med jordbruksoppgjøret.

- Ja, de ble enige til slutt.

Vi får jo et inntrykk av at det snart ikke er gårdsbruk igjen, men så vet vi jo at i Harstad leverer dere mange årsverk og mange millioner i verdiskaping.

- Ja, nå gjorde økonomisk landbruksinstitutt en undersøkelse for en del år siden, og da anslo de verdiskapningen i Harstad til omtrent 80 millioner kroner. Det er jo bare i råvarer, altså melk og kjøtt fra de ulike produsentene.

Men synes dere at det blir lagt godt nok til rette for å drive med landbruk i Harstad?

- Det kan alltids være bedre. Men det som skjer i Harstad, med at vi er en bykommune, så forsvinner kanskje landbruket litt i at det er så mye annet. Vi har mange andre næringer. Men hvis man ser til noen nabokommuner, så har landbruket en større betydning der. Men det er viktig at folk får med seg at Harstad er en ganske omfattende landbrukskommune, både på gårdsnivå, men også for eksempel med Tine som foredler råvarene.

Du dro jo til USA for å ta landbruksutdanning. Var ikke det litt spesielt?

- Ja, det er vel kanskje det. At det ble landbruksutdanning ble jo til litt etter hvert. Jeg dro først fordi jeg ønsket å kombinere studie med golfspilling. Og som jeg nevnte tidligere, så fant jeg jo ut at jeg ønsket å vende hjem og overta. Og da tenkte jeg at det var en god ide å ha litt faglig belast. Da ble det til at jeg byttet skole til Washington State University og tok en bachelor i dyrevitenskap der.

Så kom du hjem, og så tok du med deg en kone?

- Ja, det stemmer. Ann og jeg møttes under studietiden ved Washington States. Begge studerte innenfor landbruksfag, og hun ble igjen et år etter at hun var ferdig fordi hun hadde praksis som lærer. Og i 2014 flyttet hun til Norge. Da studerte hun først ved høgskolen i Hedmark, og da hun var ferdig der, flyttet hun til Harstad. Så hun er også sterkt involvert i gårdsdriften her på Unlandet.

Du sier golf. Hva er handikapet ditt?

- Akkurat nå er det 5,5. Så det har ligget ganske stabilt nå. Jeg er nok ikke like god nå som jeg var tidligere i 20-årene, men jeg prøver å vedlikeholde det så godt jeg kan med en del spilling gjennom sesongen.

I all beskjedenhet, du var jo et golftalent. Kanskje er du det fremdeles?

- Jeg er ikke ung lengre, bare lovende. Det var veldig morsomt den tiden med reising på junior-turneringer og etterhvert litt herreturneringer. Nå holder jeg meg til turneringer i Nord-Norge, og jeg har stor glede i det sosiale med reisingen, men også med det å kjenne på konkurranseinstinktet.

Så du er fortsatt aktiv?

- Ja, det har vært litt stille i noen år, men i år er kanskje et lite comeback-år med et par turneringer i området.

Hvor mange hole in one har du slått i løpet av din karriere?

- Jeg har faktisk tre. Det er kanskje ikke så mange som får oppleve det. Det kreves i utgangspunktet at det er et godt slag, og så skal du ha mye flaks.

Mulig et dumt spørsmål for en som spiller golf, men hvor langt har du slått når du har tatt Hole in one?

- Omtrent 150 meter. De fleste par tre-hull er så lang.

Det er ikke dårlig det?

- Nei, hullet er jo ikke mange centimeter i omkrets. Det er veldig morsomt når det skjer.

Du har vel ikke tid til ferie?

- Det blir dårlig med det. Jeg er ikke så flink til å ta det selv, og så er jeg avhengig av at foreldrene mine eller broren min kan steppe inn. Kyrne bryr seg ikke om noen drar på ferie. De må fortsatt ha sitt daglige stell.

Hvordan ser det ut her på Unlandet om 10 år? Har du noen planer?

- Jeg håper å kunne bygge et løsdriftsfjøs for melkekyrne. Både for at det er et krav fra samfunnet om at storfe skal være oppstallet i løsdrivt, men også for at jeg ser fordelen med at arbeidsdagen blir mindre fysisk belastet, og det blir mer mekanisert.

Men det er jo et betydelig økonomisk løft for en mann på under 30 år?

- Ja, men jeg ser jo at mange i næringen i hele landet, også lokalt, har gjort det, og når jeg prater med dem får jeg inntrykk av at det går bra. Man må ha et godt prosjekt, du ma ha litt økonomisk sans, og så lenge banken og Innovasjon Norge spiller på lag, så ska det gå bra.

Jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra. Paul Lund, jeg ønsker deg lykke til videre med gårdsdriften og ikke minst golfen. Takk for praten.

Transkribert av

Aurora Øverland Henriksen