– Vi har fått inn de fleste satellittmerkene, noe som gir oss god tilgang på data vi kan bruke i forskningen. Og så ble det noen gode historier om skjebnen til seiene vi merket, sier havforsker Keno Ferter i en artikkel Havforskningsinstituttet fikk laget om prosjektet.
Ett av merkene ga seg til kjenne utenfor Nordkapp i slutten av april, med en noe oppsiktsvekkende melding.
– Dataene fortalte at seien hadde oppholdt seg et sted med 36 varmegrader, noe som mildt sagt er unormalt både for seien og området satellittmerket dukket opp i, forteller Ferter i Havforskningsinstituttets artikkel.
Satellittmerket som seien var utstyrt med logger data om lys, trykk, klokkeslett og temperatur. Da forskerne undersøkte temperatur, lys- og dybdemåling, forsto de at seien må ha blitt spist av en hval.
– Så merket ble rett og slett bæsjet ut utenfor Nordkapp, forklarer Ferter.
Merket som hadde vært gjennom hvalens fordøyelsessystem fløt fra Nordkapp mot Øst-Finnmark og endte over grensa til Russland der forskerne ikke kunne plukke det opp.
Fikk storfangst på kroken
En annen storsei bet på kroken igjen på akkurat samme sted som den ble fanget og merket noen måneder før. Merkingen ble også da omtalt i en reportasje på Havforskningsinstituttets nettsider.
– Det var til og med samme båten som vi var i, med samme fiskeguide om bord, forteller Ferter.
En annen storsei ble ifølge Havforskningsinstituttet tatt av en garnfisker utenfor Røst.
– Jeg fikk også en telefon fra forsvaret på Andenes hvor ansatte på blåskjelljakt hadde funnet et merke i fjæresteinene, som de lurte fælt på hva var. Et annet merke sendte signaler fra land ved Nappstraumen i Lofoten, sier Ferter.
Finnerlønn Satellittmerkene er programmert til å løsne fra seien etter ett år. Da sendes data via en satellitt til forskerne som kan rekonstruere fiskens svømmerute.
Dersom selve merket blir funnet og returnert, får forskerne mer detaljerte data å jobbe med. Forskerne lover dermed finnerlønn til de som fanger en merket fisk eller finner en sender. Dusøren er 1000 kroner for satellittmerker og 500 kroner for DST-seimerker.
9 av de 10 satellittmerkene har latt høre fra seg i løpet av det siste året, og åtte av dem har kommet til rette. Det betyr at forskerne har en god del data å jobbe med.
Ny kunnskap
Ifølge Havforskningsinstituttet er det tidligere gjennomført merkeforsøk på mindre sei under 60 centimeter langs norskekysten. I tillegg overvåkes seibestanden under HIs årlige kysttokt. Men man har i liten grad observert stor sei på disse toktene.
– Det vi kan si allerede nå er at adferden til seiene som ble merket er ganske lik. Et foreløpig estimat viser at seien i løpet av høsten sannsynligvis beveger seg et stykke ut i Norskehavet på dypere vann, ned til 200–300 meters dyp, før den kommer tilbake til kysten og de øverste vannmassene tidlig på våren. Seiens fordeling i de øverste vannmassene om sommer og høsten kan til dels forklare hvorfor vi ikke ser storsei på kysttoktet om senhøsten, sier Staby.