Trafikken i Havnegata - ned mot kulturhuset og UIT Campus Harstad var i tidligere tider knyttet til store virksomheter innen fiskeri og landbruk. Navn som Brødr. Bothner og Nord-Norges Salgslag er eksempler på produksjonsvirksomheter som hadde stor betydning for byens framvekst. I Havnegata hadde Staal & Jern administrasjon og lagerbygning. Her startet også Sivert Eidnes utstyrsforretning, en forretning som senere gikk inn i Jernia-kjeden, men som nå er avviklet.

Her bygde Arne Hay bygget som etter hvert skulle huse Statoil da de kom til byen i 1982. Her var Aas & sønns boktrykkeri, et bakeri og utsalg av kontorrekvisita. Det har også vært drevet andre spesialforretninger, dagligvarebutikker og kiosker. Og alt skapte stor og aktivitet.

I dag utmerker Havnegata seg som ei svært rolig gate. Hva skjedde? Hvorfor døde Havnegata? Eller, døde den egentlig?

Store aktører

I nedre del av gata finner man en bomaskin med store leilighetsbygg. Og øverst en annen – Promenaden. Mellom disse dominerer UIT Harstad, Hotell Arcticus og kulturhuset. Kanskje er det disse som skaper den aktiviteten som finnes i gata?

Havnegata 2016: Huset til venstre er Havnegata 22.

Ola M. Løkholm har fulgt utviklinga i gata de siste 25 årene, både som medarbeider i Festspillene i Nord-Norge og på kulturhuset.

– Det er to ting som er litt rart å tenke på. Det ene er at det å gå på jobb like etter årtusenskiftet var forbundet med friske vintermorgener med nordvesten i ansiktet og sommermorgener med vakker utsikt mot nord. Så ble Havnegata omkranset av høye bygninger.

Dermed forsvant både utsikt og vind.

– Det andre er at gata ikke ser ut til å være ei lukrativ handelsgate. Jeg savner matbutikk og spesialbutikker som det Eidnes/Jernia var. Men handelsnæringa blir sentralisert og det går ut over nære byområder, sier Løkholm.

Revitalisering

Han mener likevel at de siste årenes utvikling viser positiv aktivitet.

– Det har tatt seg veldig opp. Mange boliger har kommet. Og vi har et kulturhus som kan ha mange betydninger, der én er å revitalisere en bydel. Etter at kulturhuset kom hit, kom også mye annet, blant annet kunnskapsparken. Men også høgskolen har hatt enorm betydning for revitaliseringen her nede.

– Uansett hvor et så stort anlegg som kulturhuset hadde blitt plassert ville det hatt betydning, men jeg pleier å si at et av de beste eksemplene på positiv byutvikling er at kulturhuset ble plassert i en tilnærmet død bydel, avslutter kulturhusdirektøren.

Ny bydel

En av beboerne i Havnegata er tidligere næringsrådgiver Helge Schjølberg.

– Det var tidligere snakk om en revitalisering av Havnegata, men da med tanke på boliger. Aktiviteten i gata har forandret seg radikalt. Selv om handelsgata ikke er så stor lenger er det oppveid med mye mer folk i boligkomplekset nederst i gata. Det har skapt liv, slår han fast.

– Det har blitt en helt ny bydel. Og enda flere boligprosjekter er på gang. Så hele bukta her nede blir annerledes, sier Schjølberg.

Det er dog ting han savner – akkurat som kulturhusdirektøren allerede har nevnt.

– Det er å håpe at det blir noen forretninger i Havnegata. Vi savner for eksempel en nærbutikk, men så langt har vi ikke lykkes å få noen. Trenden går mot kjøpesentrene, dessverre, og det må vi nok leve med ei stund, avslutter Helge Schjølberg.

Ingen reetablering

Dagligvarebutikken Coop Prix var en periode etablert nederst i Havnegata, men opphørte på grunn av laber omsetning. Ifølge driftssjef i Coop nord, Raymond Kristiansen, er det ikke aktuelt å starte opp igjen.

– Vi mener vi er godt dekket i Harstad sentrum og har ingen planer om å reetablere oss i Havnegata, slår han fast.

Les mer: Bli med på idédugnad for Harstad.

Les mer om Harstad sentrum.

Havnegata 2016: Huset til venstre er Havnegata 22. Foto: Øivind Arvola