Ingenting er avgjort, men mye kan tyde på at tiden med oppdrett av pelsdyr går mot slutten her til lands. Den nye regjeringen har i sin plattform at den vil avvikle pelsdyrnæringa innen 2025.
For mange oppdrettere er det på grensen til naturlig avgang. Det er nemlig mange år siden dette var en attraktiv og fremtidsrettet næring som ungdom ville satse på og i. Tvert om har pelsnæringa aldri klart å svare alle de angrepene den har vært utsatt for.
I starten var det mer eller mindre anarkistiske dyrevernere som angrep den. Angrep som dessverre ofte gikk mer ut over dyrene enn næringen. Imidlertid kan det virke som om pelsnæringa selv ikke forsto at den måtte ta dette seriøst.
Svært mange pelsoppdrettere er skikkelige folk som setter dyrevelferd svært høyt. Å tro at dette utelukkende er en gjeng sadister og dyreplagere hvis eneste mål er å tjene penger, er dypt urettferdig og galt. Mennesket har alltid brukt pels, og flertallet av oppdretterne har utnyttet dette markedet.
Men det har vært for mange tragiske oppslag om dyr som lider, om kannibalisme og neglisjering. Og bransjen har ikke maktet å vise frem et annet bilde tilsvarende. Det er i seg selv et så alvorlig «sykdomsbilde» for bransjen, at et opphør nok er riktig.
Imidlertid er det grunn til å tenne noen røde lys. Verden slutter ikke å bruke pels om Norge legger ned et produksjonsforbud. Og hva enn en måtte mene, er neppe Norge en versting i oppdrettssammenheng.
Derfor må et forbud også få følge av et internasjonalt arbeid for å bedre kårene innenfor oppdrett. Om ikke, er ikke forbudet spesielt mye verdt. Man må også være forberedt på at fokus nå vil bli rettet mot andre bransjer innenfor naturbruk. De med svin på skogen kan muligens føle seg trygge, da det er de med svin i bingen som nå har størst grunn til å skjelve.
Norge trenger organisasjoner som Noah og andre til å holde oss i ørene, og tenke på dyrenes velferd. Det er imidlertid viktig å ikke gå helt fra konseptene.