At «Senja» gikk ned har blitt overskygget av de mye større tapene av menneskeliv ved senkningen av «Black Watch». At «Senja» ble hevet allerede i 1947 og forsvant fra fjorden har nok også påvirket omtalen og erindringene om skipet i befolkningen. For når det huskes og snakkes om angrepet i Kilbotn er det sjelden at MS «Senja» nevnes. Minnet om det skipet ser ut til å være borte i dag, unntatt hos de få gjenlevende som bivånet begivenhetene i Kilbotn 4. mai 1945.

Angrepet iverksettes

Klokken 16 om ettermiddagen 4. mai begynte flyene å ta av fra de tre små britiske hangarskipene som lå ut i havet sørvest for Vesterålen. Så langt ut i havet at skipene ikke kunne ses fra land, men fjelltoppene i Lofoten og Vesterålen kunne så vidt skimtes fra de tre små hangarskipene. Klokken 1625 er alle flyene i lufta og angrepslederen leder an mot Kilbotn etter avtalt kurs.

Les også: Infotavle om krigshendinger på plass

Skipene lå om lag 160 km sørvest for Vesterålen, i et område som britene antok var en blindsone for de to tyske radarstasjonene på henholdsvis Eggum på Vestvågøy og Bleik på Andøya. De 44 flyene kunne likevel ikke unngå å bli sett og hørt av de to lytte- og varslingspostene på Hadseløya og syd på Andøya. De fløy omtrent rett over posten på sydspissen av Andøya. Både radarene og lyttepostene skulle normalt melde om fiendtlige fly til jagerflybasen på Bardufoss. Det ble ikke gjort.

To av de britiske skvadronene, nr. 846 og 853, sendte i alt 15 jagerbombere av typen «Avenger» i lufta. Sju fly tilhørende skvadron 853 hadde fått forsyningsskipet «Admiral Carl Hering» som mål, og skvadron 846 sendte åtte fly i lufta skulle bombe «Black Watch». «Admiral Carl Hering» var et skip som transporterte og forsynte ubåtene med torpedoer og annen ammunisjon. Ved å eliminere slike fartøyer fikk ikke ubåtene forsyninger av torpedoer, og det var derfor viktig å få satt disse torpedoklargjøringsskipene ut av spill for å redusere eller helst nøytralisere bruken av ubåtene.

Nøyaktig klokken 17 får angrepslederen øye på skipene som ligger oppankret i Kilbotn, og han melder tilbake til admiral Moore om bord i krysseren Norfolk at de er over målet. Deretter gir sender han følge kodeord til alle flyene i angrepsstyrken; «Lights Out» og dermed startet angrepet.

Senja bombes

Alle flygerne som fløy jagerbomberne hadde studert flyfoto over Kilbotn tatt 2. mai. Da fotoene ble tatt lå ikke «Admiral Carl Hering» i fjorden, men skvadronen hadde fått melding om at skipet var kommet tilbake og lå på vanlig plass. Det stemte ikke for det var «Senja» som hadde kommet inn, men det var verken de britiske planleggerne eller flygerne klar over. «Senja» lå heller ikke innenfor torpedonettene hvor «Admiralen» normalt lå. Skvadronsjefen i 853 skvadronen, Lt. Cdr Glaser var ikke flyger, men han satt i navigatørsetet om bord i lederflyet som ble fløyet av løytnant Sailes. Glaser ga ordren om å angripe skvadronens mål, og Lt. Sailes legger flyet inn i et slakt stup mot «Senja», som de altså feilaktig hadde antatt var «Admiral Carl Hering». I de 8–10 sekundene flygeren må holde stø kurs nedover for å sikte inn mot målet før bombene slippes, får flyet flere treffere av luftvern-granatsplinter. Telegrafisten/skytteren helt bak i flyet ble truffet av flere splinter, blant annet to i ansiktet, men det var ingen alvorlig skade. Da de var tilbake på hangarskipet, kunne mannskapet telle ikke mindre enn 120 hull i flyet av splinter fra luftverngranater. Med få sekunders mellomrom fulgte de andre flyene i skvadron 853 etter løytnant Sailes fly ned mot «Senja». Bombene fra de fire første flyene traff ikke målet, de ble sluppet for sent og for lavt og gikk litt for langt. Dermed eksploderte de i vannet. Vannsøyler og sjøsprut fra eksplosjonene skjulte skipet og en av flygerne, fenrik Buchanan, valgte å slippe sine bomber mot «Black Watch». To av hans fire bomber traff og det var dødsstøtet for «Black Watch», skipet knakk i to og veltet før det sank meget hurtig.

MS «Senja» ble truffet av bare to bomber sluppet av det siste flyet ført av fenrik Lea. Et av bildene som vedlegges denne artikkelen viser at den ene bomben traff på styrbord side bak aktre lasterom og flerret opp skutesiden. Skipet ble sterkt skadd og likhet med «Black Watch» sank også «Senja» meget hurtig.

Feil skip ble senket

Vel tilbake om bord i hangarskipene gjennomgikk alle flymannskapene i løpet av kvelden en «debrif», det vil si de snakket med etterretningsfolka om bord om gjennomføringen av raidet. Bildene som var tatt under toktet, ble fremkalt og studert. Det var da det gikk opp for engelskmennene at det ikke var «Admiral Carl Hering» som var senket, det var et annet skip. Men etterretningsfolkene kunne ikke si hvilket. De fant ut av bildene at skipet lignet på et tysk skip ved navn «Specht», og på de norske «Andenes», «Senja», «Stamsund» og «Vardø», alle tilhørende Vesteraalske Dampskipsselskap på Stokmarknes. Det siste var riktig for disse norske var svært lik hverandre, men de hadde ingen bekreftelse på hvilket de hadde senket.

Rapport blir skrevet og sendt i kode til Admiralitetet. I den står det at «Black Watch» var senket og at en ubåt ble vurdert som senket. Etter at «Black Watch» nærmest eksploderte og sank ved de to siste bombetreffene, ble ikke ubåten U-711 observert av flymannskapene, og av den grunn trodde man at den hadde gått ned samtidig med «Black Watch». Pussig nok nevnes det ikke med et ord i rapporten at et lasteskip var senket, til tross for at rapporten var en sammenfatning av deltakelse og toktresultatet fra alle tre skvadronene. Til engelskmennenes forsvar kan man kanskje anføre at de ikke viste på det tidspunkt rapporten ble skrevet at det var «Senja» de hadde sendt til bunns. Rapporten var i telegramstil og meget nøktern og kortfattet. I løpet av dagene som fulgte ble utførlige og mer detaljerte rapporter skrevet etter admiralitets mal, der nevnes lasteskipet, men fortsatt var ikke engelskmennene klar over at det var MS «Senja» de hadde senket.

Usikkert tapstall

Hvor mange som mistet livet ved angrepet på «Senja» har vært vanskelig å fastslå. Etter at skipet var rekvirert ble det drevet av et sivilt tysk rederi for den tyske stat. Mannskapene var derfor sivile tyskere, men på grunn av at det var montert luftvernskyts om bord hadde «Senja» i tillegg fem militære luftvernmannskaper. Det normale antall skipsmannskaper var om lag tjue personer. Til sammenligning hadde søsterskipet «Vardø» et mannskap på tjueto da hun ble senket i 1942. Det nøyaktige tall på hvor mange som var om bord i «Senja» 4. mai 1945 er derfor usikkert, det samme er tapstallene. Det har ikke vært mulig å finne mannskaps- eller tapslister fra dette skipet. Ved rengjøring etter hevingen ble det funnet levninger etter flere døde personer. Det er derfor hevet over tvil at også dette skipet hadde tap, men hvor mange er usikkert.

Senja tilbake i fart

I april 1947 ble MS «Senja» hevet av Tarangers Bergningsselskap. Etter et kort opphold ved Gangsåsholmen i Harstad for rengjøring og klargjøring ble hun slept til Oslo for gjenoppbygging og reparasjoner ved Akers mekaniske verksted. «Senja» lå i dokk i 485 dager og for dette arbeidet kom regningen på totalt 3.6 millioner kroner. De to bombeeksplosjonene hadde revet opp store deler av skroget under vannlinja som vedlagte bilder viser, og det ble nødvendig å skifte mange spanter og plater.

Fra 1949 til 1966 gikk «Senja» i kystfart Oslo – Kirkenes og var et velkjent skip langs hele kysten. I 1967 ble skipet solgt til et gresk selskap og fikk navnet «Pramnos». I mai 1973 sank hun i Middelhavet etter en kollisjon utenfor kysten av Italia.

Kilder;

Harald Isachsen «Angrepet på Black Watch»

H.J.C. Spencer «Ordinary Naval Airmen»

Dette bildet er tatt fra overbygningen midtskips og akterover over de to bakre lasterom. Her ser man virkningene av bombetreffet bak på «poopen» og i lasterommet nærmest. I lasterommet har eksplosjonen revet bort skutesida og det er fullt av vann. Foto: Hallgeir Norman, utlånt av Harald S. Norman
Det var Tarangers Bergningsselskap som hadde oppdraget med å heve MS «Senja». Pramma til venstre i bildet ble liggende igjen i Kilbotn etter selskapet til den råtnet opp. Skipet til høyre er «Torvåg». Foto: Hallgeir Norman, utlånt av Harald S. Norman
Bergingsselskapet brukte to prammer av typen til høyre for å heve «Senja». Foto: Hallgeir Norman, utlånt av Harald S. Norman