Dagligvarekjedene og leverandørene har selv varslet nye kraftige prishopp fra 1. februar.

Økte kostnader, som oljepris og strøm er blant argumentene.

– Det er ingen tvil om at økningen i matpriser er krevende for husholdningene. Barnefamilier rammes også. Det er bekymringsfullt og krevende å stå i. Det kommer på toppen av kostnadsvekst på en rekke andre områder, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til VG.

To ganger i året – 1. februar og 1. juli – justeres prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. Det kalles også «prisvinduer».

Les mer: Ni spørsmål og svar om prishoppet

Borch retter en pekefinger mot leverandørene og dagligvarebransjen.

– De må ikke øke prisene mer enn nødvendig, advarer hun.

MØTTE DAGLIGVARETOPPENE: Landbruksminister Sandra Borch og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har ansvar for hver sin del av matvareproduksjonen. Borch har ansvar for produsentene, Vestre for leverandørene og dagligvarebransjen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Hva vil være en rimelig prisøkning?

– Det kan jeg ikke sette eller spekulere i, men dagligvarebransjen og leverandørene har et stort ansvar, sier hun.

– Kan dere egentlig gi noen sanksjoner hvis de ikke hører på dere?

– Nå har Norge sjelden tatt i bruk sanksjonsmuligheter. Det skal balansere seg av seg selv, men vi har innført en rekke tiltak for å få mer åpenhet om prisdannelse hos dagligvarekjedene, sier Borch.

Borch viser til at hun nylig varslet flere tiltak sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for å finne ut hvor pengene blir av i dagligvaremarkedet.

OPPFORDRET TIL STORINNKJØP: Professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole (NHH). Foto: Helge Skodvin

Fraråder hamstring

Professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole (NHH) oppfordret i forrige uke VGs lesere til å ta storhandelen før prishoppet på onsdag.

– Jeg vil fraråde å gå i butikken i dag for å hamstre uten en plan. Det kan bidra til mer matsvinn og at du kjøper mer enn du har behov for, sier Borch.

Hun ber folk handle norsk og advarer mot harryhandel i Sverige.

– Prisene på en rekke landbruksvarer i Sverige har blitt ganske høye nå, sier hun.

– Hva kan folk gjøre for å takle prisøkningen?

– Jeg tror man kan planlegge mer og bedre enn man har gjort tidligere. Vi kaster enormt mye mat, sier hun.

LANDBRUKSMINISTER: Sandra Borch på gårdsbesøk i Gratangen i Sør-Troms. Hun vokste opp i nabokommunen Lavangen, der foreldrene fremdeles bor. Foto: Rodrigo Freitas

Vil fokusere på forbrukerne

Regjeringen ble i fjor enig med bøndene om et rekordstort oppgjør på 10,9 milliarder. Da ble 1,5 milliarder tatt ut i økte priser, noe som tilsvarer 1300 kroner i økte matpriser per husholdning i året.

Matvareprisene i Norge økte med 11,5 prosent fra desember 2021 til samme tid i fjor.

– Det er viktig å ta hensyn til forbrukerne, nå som vi skal inn i nye jordbruksforhandlinger, sier Borch.

– Dette er ikke bare en sak mellom bøndene og staten, det er vel så viktig for norske forbrukere. Det har prisveksten det siste året vist oss, sier Borch.

Hun viser til at Tyskland hadde en prisøkning på 19,5 prosent i samme periode, mens Sverige opplevde økte priser på 18,6 prosent.

– Jeg mener jordbruksoppgjøret vi leverte i fjor var viktig for å dempe prisveksten. Vi dekket bøndenes ekstraordinære utgifter, slik at de slapp å ta igjen det i økte priser på markedet, argumenterer hun.

Lys i tunnelen

Gassprisen i dag er nede på en tredel av det den var i september. som har innvirkning på gjødsel og kornpriser.

– Jeg ser at det stabiliserer seg på gjødsel i Europa, så forhåpentligvis vil vi se billigere matvarepriser i neste prisvindu, sier Borch.

I Norge er det høy toll på landbruksvarer for å beskytte norske bønder.

– Kan det være aktuelt å gjøre noe med det for å få ned prisene?

– Nei, jeg mener at de som drar opp importvernet ikke har skjønt hvor viktig det er for norsk matproduksjon. Det er et politisk spørsmål om vi skal ha matproduksjon i landet. Jeg mener vi skal ha det, sier Borch.