Hensikten med prosjektet er å finne ut om tarmfloraen fra friske personer kan gjøre folk med CFS/ME friske.

– Friske personer og ME-pasienter har forskjellig tarmflora. Forhøyede stoffer i blodet fra immunforsvaret kan tyde på lekkasje av uheldige avfallsstoffer fra tarmen. Lekkasjen kan skyldes en ugunstig sammensetning av bakterier i tarmen. Ved å overføre tarmbakteriene fra en frisk donor til tarmen hos en som er syk, kan en normal tarmflora etableres. Vi håper dette kan lette plagene som ME-pasientene opplever, sa lege og stipendiat Peter Holger Johnsen til Harstad Tidende sist sommer.

Da ble det kjent at leger i Harstad har fått fem millioner kroner fra Norges forskningsråd for å gjennomføre studien. Johnsen var den som hadde ideen til dette prosjektet.

Mange henvendelser

Linn Skjevling er prosjektlederen, som gjennomfører prosjektet som en del av sin doktorgrad.

– I starten av måneden informerte vi fastlegene om prosjektet. Nå henvender vi oss til pasienter med CFS/ME i regionen. At vi går ut til regionen er fordi det gjør det enklere å følge opp dem som ikke har så lang reisevei, sier hun.

Etter omtalen i juli i fjor ble Facebook-siden «The comeback study» opprettet. Det er også navnet på forskningsprosjektet. Og mange har allerede meldt seg som deltakere.

– Befolkningsstudier viser at i Norge er det mellom ti og tjue tusen som har CFS/ME. I Troms og nordre Nordland er det mellom 400 og 800 som har sykdommen, sier Skjevling.

– Vi har fått ganske mange henvendelser fra hele landet, men vi trenger flere fra lokalområdet. De som henvender seg til oss må være her i to dager slik at vi får fastsatt diagnosen, og dermed får de rette folkene med i prosjektet, sier hun. – Er man fra Troms og nordre Nordland bør reiseveien hit være overkommelig.

Ett års studie

CFS/ME rammer mange unge. Skjevling forteller at sykdommen brenner ut hos noen, men det kan ta lang tid, og studier viser at bare seks prosent gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.

– Vi håper å kunne hjelpe folk med diagnosen, og som vil prøve en ny behandlingsmetode, sier Skjevling, som forteller at de er ute etter 80 deltakere til å være med på prosjektet.

– Disse blir fulgt opp over 12 måneder. Halvparten får aktiv behandling, mens de resterende får placebo-behandling. Verken vi eller pasientene vet hvem som havner i hvilken gruppe før prosjektet er fullført.

Prosjektlederen håper på en aldri så liten revolusjon.

– Vi er optimistiske med tanke på at det er i avføringen at løsningen på ME-gåten er å finne, sier Linn Skjevling.

Foreløpig er man i en rekrutteringsperiode. Selve studien starter i mars.