(VG): Han sier at det vil koste flere milliarder å få fylt opp lagrene, og at det haster for å skjerpe norsk beredskap i en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
– Det er åpenbare hull i vår grunnmur. Vedtatt plan er underfinansiert på grunn av overskridelser som ikke er dekket inn, spesielt på kampflybasene Ørland og Evenes, sier NOF-leder Bongo til VG.
Etter at Russland angrep Ukraina militært for snart to uker siden, har flere land varslet store satsinger på eget forsvar:
Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz har varslet at Tyskland nå skal ta opp på to prosent av BNP til forsvar. Tyskland har omgjort en flere tiår gammel selvpålagt regel for å kunne donere våpen til Ukraina.
Søndag inngikk Danmarks statsminister Mette Frederiksen en historisk avtale med fire andre partier i Folketinget om en milliard-satsing på sitt forsvar.
HV-16 har manglet nødvendig utstyr i årevis: – Det er HV-soldaten som er ryggraden ute i Distrikts-Norge
Må fylles raskt
Nå ber Bongo og LO-forbundet NOF om at regjeringen og Stortinget tar fram igjen det fagmilitære rådet som den forrige forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen la fram i 2019.
– Men først av alt må grunnmuren fylles opp, ser Bongo.
– Realiteten er at vi har åpenbare hull i det norske forsvaret, som må fylles raskt i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi nå akutt står i, legger han til.
Forbundets folk ute i avdelingene rapporterer om store mangler i Forsvarets lagre: Bongo nevner våpen og ammunisjon, men også bekledning til uniformene og ulike reservedeler.
– Jeg kan ikke være presis på beløp. Men de to milliarder kronene som er lovet i årlig vekst, er ikke nok. Grunnmuren skulle ha vært på plass. Det er ingen tvil om at vi er bedre utstyrt enn for få år siden, men vi kom ikke i mål med å fylle lagrene.
Statsminister Støre på Evenes: – Russland følger med hva vi gjør
Hentet fra lager
I forrige uke gikk Forsvaret på egne lagre og tok ut 2000 panservernraketter av typen M72, samt personlig beskyttelsesutstyr som vester og hjelmer, som nå er sendt i retning Ukraina som en donasjon fra Norge. Forbundslederen stiller seg bak dette bidraget til Ukrainas kamp, men sier:
– Dette er utstyr som er tatt ut av lagre i Forsvaret. Og det må gjen-anskaffes så snart det lar seg gjøre, påpeker forbundslederen.
Bongo legger til at det også er hull i bemanningen mange steder.
– Dette er prioritet to slik vi vurderer det: Vi mangler penger til å fylle opp lagrene, men vi mangler også personellet som skal bestille utstyret og få det lagt inn på lagrene, sier Bongo.
Styrke reaksjonsevnen
Statsminister Jonas Gahr Støre var innom temaet da han redegjorde i Stortinget for krigen i Ukraina i forrige uke:
«Jeg har bedt forsvarsministeren raskt sette i gang et arbeid, slik at regjeringen allerede i vårsesjonen kan komme til Stortinget med våre vurderinger og anbefalte tiltak. Vi vil bl.a. se på umiddelbare tiltak for å styrke Forsvarets reaksjonsevne og evne til mottak av allierte. På lengre sikt vil forsvarskommisjonen, som er i gang med sitt arbeid, også gi anbefalinger om de langsiktige konsekvensene av et endret sikkerhetspolitisk bilde.»
– Jeg synes nok at Jonas var litt for passiv i Stortinget, sier Bongo.
– Vi har rett og slett ikke tid til å vente på forsvarskommisjonen. Vi må gjøre mer, og vi må gjøre det raskere, sier han.
Er i gang
Konfrontert med uttalelsene fra Torbjørn Bongo, svarer statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp) i Forsvarsdepartementet omtrent det samme som Støre sa i Stortinget torsdag:
«Vi har allerede satt i gang et arbeid for å se på hvordan vi kan styrke det norske forsvaret på kort sikt. Regjeringen vil raskt komme til Stortinget, allerede i vår, med våre vurderinger og hvilke tiltak vi anbefaler. Som en del av dette arbeidet ser vi på tiltak som vil styrke Forsvarets egenevne og evne til mottak av allierte», skriver Bentzen i en epost til VG.
To-prosent målet
PS: Norge ligger i 2022 igjen under Natos uttalte mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalproduktet på forsvar. Under pandemien i 2020 var Norge over målet. På grunn av veksten i økonomien, ligger Norge nå på 1,9 prosent, ifølge Finansdepartementet.
OECD, som har høyere vekst-anslag på norsk økonomi, anslår at Norge i 2022 bruker 1,7 prosent av BNP på forsvar.