Beslutningen skulle opprinnelig tas i desember i år. Nå setter partene som mål å ha en investeringsbeslutning klar innen 2026. Harstad og Hammerfest har signalisert at det er ønsket en delt driftsmodell mellom byene.

Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal er klar på at oljefeltet har potensial til flere arbeidsplasser i Harstad.

– Dersom Wisting hadde fått driftsorganisasjonen i Harstad, handler det om å sikre arbeidsplasser på lang sikt. Utsettelse handler om priser i markedet. Jeg regner med siste ord ikke er sagt om Wisting. Jeg håper de går videre med den delte driftsmodellen mellom Harstad og Hammerfest.

Kartet gir en oversikt over felt i Barentshavet. Foto: Equinor

– Krig og inflasjon er årsaken

Ifølge Equinor er et oppdatert investeringsestimat for Wisting på 104 milliarder kroner.

På sine nettsider skriver oljegiganten at «global inflasjon, og utfordringer i energimarkedene som følge av krigen i Ukraina, skaper kapasitetsutfordringer og flaskehalser hos internasjonale og norske leverandører. Leveransetidene fra verftene og fra utstyrsleverandørene har økt».

Equinor og partnerne vil ifølge nettsiden nå videreutvikle utbyggingskonseptet, kraft fra land-løsningen og vurdere nye leverandørmodeller for Wisting.

Toril Inga Røe Utvik, leder for nordområdeenheten i Equinor, har tidligere gitt denne uttalelsen om Wisting-feltet:

– Dette feltet blir svært viktig for å opprettholde aktivitet i regionen.

– Stopper opp

Ordfører Opsal og Harstad får nå merke at økonomien i verden også banker på vår dør.

– Nå begynner det å merkes at ting stopper opp fordi man ønsker å dempe veksten i økonomien. Det kommer nok til å merkes på flere områder i en leverandørregion som Sør-Troms er. Så håper jeg vi får kontroll over prisvekst og økte rentekostnader, at vi kan fortsette å skape så mye som vi gjør i vår leverandørregion. Det gjelder ikke bare olje- og gass.

Wisting-feltet er beregnet til å bidra med 30 milliarder kroner i skatteinntekter til staten. Det er nok til å dekke alle utgiftene i Harstad kommune i 12 år.

Oljeanalytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier.

– Politisk press

Oljeanalytiker John Olaisen, opprinnelig fra Borkenes, jobber i dag for ABG Sundal Collier. Han sier til Harstad Tidende at kostnaden til Wisting var estimert til 70 milliarder kroner og at denne har økt til 104 milliarder, men at feltet fortsatt ville gitt en betydelig inntekt til staten.

Olaisen tror avgjørelsen om å utsette investeringsbeslutningen er tatt på bakgrunn av politisk press.

– Du ser at både Venstre og hele dagens regjering har vært imot utbyggingen. SV har vært veldig imot. Også deler av Arbeiderpartiet er negativ til utbygging. I tillegg er det et press for å elektrifisere produksjonen, sier Olaisen.

– Å flytte investeringsbeslutningen til 2026 sier sitt. 2026 er lenge til, sier Olaisen.

Han tror at utsettelsen blir et banesår for Wisting-feltet. En gassrørledning til Barentshavet kan imidlertid redde prosjektet.

– Men jeg er redd for at gassprisene er mye, mye lavere i 2026 enn hva de er i dag, selv om Wisting først og fremst er et oljefelt.

AKSJON: Aksjonister fra Harstad Natur og Ungdom hengte i sommer opp banner på gangbrua ved Amfi Kanebogen. Foto: Harstad Natur og Ungdom

Kontroversiell utbygging

Blant naturvernere har Wisting-feltet vært en het potet. Politiske partier som Venstre, SV og Rødt har vendt tommelen ned til utbygging av Wisting.

– Dette er en beslutning til å bli glad av. Klimapolitisk gir det ingen mening å starte opp med et nytt oljefelt nå, så det er bra at det utsettes. Avgjørelsen må til slutt bli at prosjektet skrinlegges, sier Venstre-politiker Ola Elvestuen til Dagens Næringsliv.

I forbindelse med en protest i Harstad i sommer, uttalte Jesper Stattin, styremedlem i Harstad Natur og Ungdom, følgende:

– Norge skal ha netto-null utslipp av klimagasser innen 2050. Hvis vi skal nå klimamålene våre, må vi omstille vekk fra fossile energikilder.

Wisting-feltet vil ligge 300 kilometer fra Norskekysten, og vil bli verdens nordligste oljefelt. Natur og Ungdom viser til at området det skal bygges i regnes som svært verdifullt og sårbart (SVO), og er hjem til mange rødlistede fuglearter.

I en pressemelding til Harstad Tidende i forbindelse med protesten skrev organisasjonen:

«De klimatiske forholdene og den lange avstanden til land gjør at oljevernberedskapen er begrenset dersom det skulle skje en ulykke. Dette er problematisk, siden selv små utslipp vil være katastrofale for naturmangfoldet i området»