– Med dette slukker Senterpartiet og Ap lysene i vinduene langs kysten og tvinger arbeidsfolk til å henge arbeidsdressen på kroken, freser administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til VG.
Reaksjonen kommer etter at regjeringen skal hente inn 33 milliarder kroner med økt skatt på havbruk, vindkraft og vannkraft. Det ble varslet på en pressekonferanse på Blaafarveværket på Modum onsdag morgen.
– Det de gjør er å slakte Norges viktigste fremtidsnæring. Dette er en gavepakke til våre konkurrenter i utlandet og vil resultere i færre norske eiere og flere utenlandske fondsbaserte eiere, sier Sjømat Norge-sjefen, som organiserer store deler av norsk oppdretts- og fiskerinæring.
Lakseaksjer falt som en stein da Oslo Børs åpnet en halv time etter at nyheten ble kjent. Meglerhuset Pareto spår at overskuddet i oppdrettsselskaper vil falle med mellom 15 og 30 prosent, skriver E24.
– At børsen reagerer er ikke uventet. Norge er et godt land å drive lakseoppdrett i. Dette handler om å finansiere fellesskapet. At de som får den skatten reagerer, det kan jeg forstå, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Bransjen har slåss hardt mot en såkalt grunnrenteskatt på havbruk i flere år. Grunnrenteskatt er en slags «eiendomsskatt», der bedrifter som bruker av fellesskapets begrensede naturressurser betaler en skatt for dette.
Regjeringen sender nå et forslag på høring, der det settes en skatt på 40 prosent på produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
Et bunnfradrag på 4 000–5 000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
Når kystnæringene må bidra mer, vil kystsamfunnene tjene på dette, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– De største må legge igjen mer i de lokale kommune, så alle kystsamfunn som har oppdrett vil få igjen mer penger, sier han til VG.
– Lønnsomt før, lønnsomt nå
Vedum frykter ikke de konsekvensene Sjømat Norge trekker opp:
– Jeg er helt uenig i den analysen. De bør lese forslaget. Nesten 70 prosent slipper økt grunnrenteskatt. Det som var lønnsomt før, er lønnsomt også nå, men du får litt mindre av profitten, for du deler den med staten, sier Vedum.
Laksemilliardær-familien Witzøe, som eier oppdrettsgiganten Salmar, har tidligere truet med å flytte formuen ut av landet hvis en grunnrenteskatt ble innført.
– Jeg håper de vil bli, og vi mener det er riktig at de fem store bidrar. Men bostedet til eier vil ikke påvirke denne skatten, for dette vil være lik belastning for utenlandske og norske selskap, svarer Vedum.
Advarer
Daglig leder Jørn Prangerød i det nystartede samarbeidsorganet Biomarint forum, hvor forbund i LO og foreninger i NHO er med, sammen med blant annet Fiskarlaget, sier konsekvensen kan bli at norsk laks taper i den internasjonale konkurransen.
– Dersom Norge som eneste havbruksnasjon innfører grunnrenteskatt på havbruk er jeg redd det vil øke sannsynligheten for at eierne av havbruksselskapene som operer i Norge i dag, i større grad vil kanalisere sin kapital i retning av oppdrett på land, lenger til havs eller i andre land, sier Prangerød, som kommer fra stilling i Fellesforbundet (LO).
– Unødvendig
Også energibransjen advarer:
– Det regjeringen gjør nå er unødvendig, uheldig og bør vurderes nøye. Grunnen til at det er unødvendig er at vi allerede har en grunnrenteskatt som sikrer staten ekstraordinære inntekter på 70 milliarder. Grunnen til at det er uheldig er at dette vil skape usikkerhet i investering i fornybar energi, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, til VG.
Han mener dette vil gjøre det vanskeligere å få frem ny vannkraft, ny vindkraft og de klimaløsningene Norge trenger i det grønne skiftet.
Mener forbrukerne ikke får regningen
Strømekspert og analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier at regjeringens skattegrep rettet mot kraft- og vind- og vannkraft trolig ikke vil bli vippet over på forbrukerne, i form av dyrere strøm.
– Nei, dette fremstår mer som et sugerør ned i produksjonssiden, fordi produsentene har fått kraftig økte priser som følge av Ukraina-krigen og energikrisen, som har gitt dem store inntekter.
– Så det er endel logikk i dette?
– Ja, i den forstand at de har tjent på denne krisesituasjonen. Det man kan frykte er at dette blir en langvarig beskatning, som ikke vil bli fjernet hvis prisene etterhvert normaliseres.
– Positivt
Regjeringens budsjettpartner, SV, er glade for skatteøkningene.
– Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode, skriver SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i en sms til VG.
– Å skattlegge bruken av naturressurser mer, gir mer til utdanning og helse, mer til folk og lokalsamfunn i krisetid. Det er rett og rimelig, legger han til. Han sier at han må se nærmere på forslaget før han kan gi det sin fulle støtte.
MDG-skryt
Regjeringen får også skryt fra MDG for grepene som nå tas overfor havbruksnæringen:
– Det er på overtid at det nå innføres en grunnrenteskatt på havbruk, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
– Dette er Norges nest største eksportnæring, og en næring som tjener enorme summer på å bruke fellesskapets ressurser. Det er helt åpenbart riktig at en større andel av overskuddet går tilbake til fellesskapet, sier han.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet får også skryt av Rødt.
Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen sier de er fornøyde med høyere skatt på laks og vindkraft.
– Hvis vi i tillegg øker skatten på overskudd i selskaper og utbytter, er det rom for å satse på velferden i statsbudsjettet, skriver Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.
Hun skriver at det heller bør innføres makspris på strøm enn høyprisbidrag.