Endringene i kompetanseforskriften for lærere fører til at en del plutselig ikke er kvalifisert til å undervise i fag de har hatt i mange år. Forskriften ble først vedtatt på Stortinget i 2015, og regjeringen har gitt tilbakevirkende kraft for lærere som var utdannet før 1. januar 2014. Det er gitt en tidsfrist på ti år for å videreutdanne lærerne som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.

Ifølge tall fra Utdanningsforbundet Harstad var det i år 41 lærere som søkte om videreutdanning. 12 fikk det innvilget. Kristian Eilertsen, nestleder i Frps kommunestyregruppe og medlem av utvalg for oppvekst og kultur, er klar i sin tale når han kommenterer satsingen.

- Tafatt

- Jeg synes det blir for tafatt. Videreutdanningen vil ta for lang tid. Antall lærere som får etter- og videreutdanning hvert år må dobles, og det må være et mye høyere tempo på prosessen. Det handler om politisk vilje og prioriteringer, sier Eilertsen.

Totalt er det 161 lærere i Harstad som ikke oppfyller kravene til den nye kompetansereformen (se egen tabell nederst i saken).

Eilertsen understreker at Frp er glad for det nye kompetansekravet fra regjeringen. Lærere på barneskolen må ha mist 30 studiepoeng i faget de underviser i, mens lærere på ungdomsskolen må ha 60 studiepoeng. Dette gjelder fagene matematikk, norsk og engelsk.

- Det handler om at foresatte i Harstad kommune skal være sikker på at lærere er kompetent til å gi en god utdanning når de sender sine barn på skolen, sier Eilertsen.

Kommunalsjef Henry Andersen varslet at kommunen vil ligge på et tall mellom 12-20 lærere som får videreutdanning hvert år. Det er for lite, mener Eilertsen.

- Vi kan ikke vite hvor mange det legges opp til neste år. Vi mener at antallet burde fordobles opp til 22 lærere som får videreutdanning hvert år. 12 lærere i videreutdanning er for lite. Vi kan også se på tidshorisonten at antallet som nå er satt ikke vil gå opp. Vi må åpenbart gire opp et par hakk for å imøtekomme dette nye kompetansekravet.

- Handler om prioriteringer

Eilertsen forteller at i budsjettbehandlingen i desember i fjor foreslo Frp en plan som ville trappe opp en dobling.

- Man ser at vi må ha en dobling allerede fra neste år. Det er noe Frp også vil foreslå til høsten.

Videreutdanningen er et spleiselag mellom hver enkelt kommune og sentrale hold. Harstad kommune får 2,3 millioner kroner i statlig støtte, og kommunen legger selv inn 600.000 kroner. Totalt vil satsingen koste 2,9 millioner kroner i året.

- Hvordan skal en dobling av antall lærere i videreutdanning finansieres?

- Regjeringen har gjort en massiv satsing på etter- og videreutdanning. Enkelte kommuner vil få mer midler hvis de selv er villig til å putte mer i potten. Dette er snakk om prioriteringer. For Frp sin del er det noe vi kommer til å prioritere mye høyere enn tidligere, sier nestleder i Frps kommunestyregruppe.

- Bekymringsfull lesning

Nylig kom det frem i en undersøkelse at skolene i Nord-Norge er blant de dårligste i landet. Finnmark fikk den svake karakteren 1,2, mens Nordland og Troms fikk 1,8. Det er langt opp til resten av landets skoler, som scorer godt over 2 og 3. De beste skolene i Norge ligger i Oslo og Akershus, med karateren 3,7.

Rapporten var bekymringsfull lesning, mener Eilertsen.

- Vi har sett på resultater fra Harstad at vi ligger under landsgjennomsnittet, men at resultatene for Nord-Norge er så lave er oppsiktsvekkende.

Han mener denne rapporten styrker forslaget om ytterligere flere lærere hvert år i videreutdanning.

- Læreren er den aller viktigste faktoren for eleven. Mange lærere ønsker faglig påfyll, og Frp vil legge til rette for at enda flere får nettopp det.

Ungdomsskolen (8.-10. trinn):

Harstad: 23 av 41 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

15 av 37 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

15 av 41 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

Ibestad: 9 av 9 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

3 av 3 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

2 av 2 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

Skånland: 2 av 7 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

2 av 6 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

1 av 5 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

Kvæfjord: 9 av 14 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

7 av 12 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

4 av 8 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

Barneskolen (1.-7. trinn):

Harstad: 31 av 124 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

42 av 116 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

35 av 59 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

Ibestad: 0 av 6 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

0 av 2 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

0 av 2 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

Skånland: 2 av 16 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

5 av 15 har mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

3 av 8 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.

Kvæfjord: 8 av 30 norsklærere har ikke godkjent kompetanse.

20 av 29 mattelærere har ikke godkjent kompetanse.

17 av 24 engelsklærere har ikke godkjent kompetanse.