(VG): Fredag kom en ny lang liste fra Forsvarsdepartementet:

** Flybasene på Evenes og Ørland må ha nye milliard-beløp før de står ferdig. Enoksen sier at han foreløpig ikke har totale tall for budsjettsprekken.

** Forsvaret klarer ikke å vedlikeholde sine bygg og anlegg godt nok.

** De nye ubåtene som Norge kjøper i Tyskland, er minst to år forsinket. Dermed må de gamle ubåtene oppgraderes. Det er ikke finansiert, bekrefter forsvarsminister Enoksen.

Helikopter-krise

** Forsvarets helikopter-mareritt med de nye NH-90 helikoptrene fortsetter. Nok engang er det aktuelt å si opp kontrakten, og det kan bli aktuelt å leie inn sivile helikoptre til Kystvakten som erstatning.

** I langtidsplanen fra 2020 skulle Forsvaret spare inn 20 milliarder kroner over 10 år - penger som skulle settes inn i investeringer og bedre drift. Nå innrømmer Enoksen: - Vi har ikke nådd målet med besparelser.

** «Det er en betydelig risiko og usikkerhet knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen på kort og mellomlang sikt», skriver Enoksen til Stortinget. «Gjennomføringen av tiltak fra tidligere planer er på etterskudd på flere felter», legger han til.

Har ikke betalt

På spørsmålet om ansvaret for overskridelsene, peker Enoksen på den forrige regjeringen, altså de tidligere forsvarsministrene Ine Eriksen Søreide (H) og Frank Bakke-Jensen (H). Han viser også til store prisøkninger på tre og stål:

– Den forrige regjeringen har ikke betalt alle regninger som burde betales. Og de har nok overestimert evnen til mange tunge prosjekter samtidig, sa Enoksen på en pressekonferanse fredag.

I tillegg nevnte han prisstigning, og at prosjekter vokser mens man bygger. Det gjelder blant annet Ørland flystasjon, hvor de nye F-35 flyene har sin base:

– Ørland var bygget som en fredstidsbase uten beskyttelse for fly. Så er det bygget mye beskyttelse. Men man er ikke i mål. Vi har også underestimert behovet for personell, sier forsvarsministeren.

Enormt store investeringer

På VGs spørsmål om Forsvarets organisasjon er god nok til å håndtere så store prosjekter, svarte han:

– Vi har en god organisasjon, men det er klar at det er utfordringer med å gjennomføre så enormt store investeringer på så mange steder. Men vi tror at vi kan oppnå en bedre og mer effektiv bruk av ressurser. Men det er fremdeles utfordringer i måten de er organisert på.

– Problemet er vel at man ikke klarer å beregne kostnader riktig, slik at regelen og ikke unntaket blir kostnadssprekk?

– Det er riktig, og det tok jeg på alvor fra første dag i departementet, sier Enoksen.

– Hvordan påvirker dette evnen til å styrke Forsvaret fremover?

– Det må vi komme tilbake til i budsjettet for 2023 og i neste langtidsplan, svarer han.

Mangler folk

Et annet problem for Forsvaret er at de mister personell. Mange offiserer pensjoneres de nærmeste årene, og mange slutter underveis. De ansattes organisasjoner sier at de ikke finner svaret på dette i meldingen fra regjeringen.

Jens B Jahren i Befalets Fellesorganisasjon sier at det kan bli veldig vanskelig å øke aktiviteten, fordi man mangler utdannede ansatte:

– Det er både skuffende, uansvarlig og overraskende at Forsvarsdepartementet ikke klarer å konkretisere løsninger på Forsvarets største problem – sikre tilgang på kompetente og nok ansatte – som vil jobbe lenge i avdelingene, skriver Jahren i en epost til VG.

Historien gjentar seg

Da den daværende forsvarsministeren Ine Eriksen Søreide (H) la fram forslaget til langtidsplan for Forsvaret i 2016, skrev hun dette om status i et VG-innlegg:

«Det har i mange år blitt lagt store planer for Forsvaret, men på grunn av manglende økonomisk realisme har det ført til feilinvesteringer, tømming av lagre og lav operativ aktivitet. Det er denne situasjonen vi må komme oss ut av.»