Det såkalte Skatteutvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg i juni 2021 for å gjennomgå hele det norske skattesystemet. Utvalgets mandat har vært å vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv.

Utvalget skulle også se på hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål.

Utvalget tar for seg en rekke ulike naturressurser som naturlige skatteobjekter. Kraftbransjen og havbruk er godt kjent fra før, men nå kommer også forslagene om fangstnæringene.

Utvalget skriver:

En annen kandidat for grunnrenteskatt er fiskeri. Utviklingen i fiskerinæringen de siste årene har gått i retning av færre fiskere og færre fartøy. Det har ført til økt lønnsomhet. Den realiserte grunnrenten i fiskeflåten begrenses likevel av et omfattende reguleringsregime.

Utvalget mener at det uavhengig av reguleringsregimet bør vurderes å innføre en grunnrenteskatt på fiskeriene. Fisk er i utgangspunktet en knapp ressurs eid av felleskapet, som fiskeren høster på felleskapets vegne. De siste årenes utvikling med økende grunnrente i næringen, spesielt i visse fartøygrupper, gjør det mer aktuelt enn tidligere å innføre en slik skatt.

Utvalget mener derfor grunnrenteskatt på fiskeri bør utredes nærmere med sikte på å innføre en slik skatt i nær fremtid. Utvalget er videre av den oppfatning at all fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag til staten, enten gjennom fastpris eller auksjon.

Les mer om hva utvalget skriver i NOU-ens kapittel om fiskeri

Hindrer full realisering

Utvalget skriver videre at fiskerinæringen i all tid har vært bundet av ulike regional- og distriktspolitiske føringer, blant annet et politisk mål om å opprettholde en diversifisert flåtestruktur og bidra til sysselsetting og bosetting langs kysten.

Det pekes på at næringen er regulert gjennom en rekke ulike virkemidler, mange av dem med andre siktemål enn å maksimere verdiskapingen fra fiskeriene. Begrensninger i omsetning av kvoter og fartøy, kvotetak, særskilte kvoteordninger og pliktsystemet er eksempler på reguleringer som hindrer at grunnrenten i næringen blir fullt ut realisert.

Positiv grunnrente

Utvalget viser til at næringa likevel har tjent gode penger, og at utviklingen har gått fra en negativ til positiv grunnrente. Utvalget viser til en utredning gjort i 2022 som viser at fiskerinæringa har hatt en klart positiv grunnrente de siste 10- 15 årene.

Utviklingen i beregnet, realisert grunnrente i fiske og fangst i perioden 1984-2021. Vist i hele millioner 2021-kroner. Foto: Kyst og Fjord

Forslaget møter ikke uventet motbør fra fiskerinæringa. Først ut er Pelagisk Forening, som mener næringa allerede betaler grunnrenteskatt.