HT MENER:

Cruise mot nye tider

Cruiseskip langs norskekysten vil være et nytt, synlig tegn på mer normale tider – og et etterlengtet gjensyn for en rekke store og mindre aktører innen reiselivsnæringen.

  Foto: Arkiv

Den gigantiske flåten av gigantiske cruiseskip på verdens hav gjenspeiler en lite fremtidsrettet næringsutvikling.

nyheter

Under korona-nedstengningen hittil er inntektstapet beregnet til 3 milliarder kroner, melder E24. Summen omfatter alt fra guidevirksomhet og suvenirbutikker til havneavgifter. Men cruisetrafikken går nye tider i møte. For også andre regnestykker er presentert i skipenes fravær. I ett av dem anslås det en klimagass-nedgang tilsvarende det årlige utslippet fra 26.000 biler. Den tunge og illeluktende skodda har lettet i trange fjorder. Og de største skipene var etter hvert ikke særlig velsett i de største byene.

Det står ikke til å nekte at cruisetrafikken hadde skaffet seg en plass på den miljømessige verstinglisten. Og uansett milliardanslag var det en også oppfatning at det cruiseturistene rekker å bruke av penger i land, ikke står i rimelig forhold til det såkalte miljø- og klimaavtrykket fra de nærmere én million cruiseturistene som gjestet Norge i året før pandemien. Både stortingsvedtak og lokale beslutninger innebærer skjerpede klima- og miljøkrav for å sikre en mer bærekraftig utvikling i denne delen av reiselivet.

De to fjordene på FN-organisasjonen Unescos verdensarvliste skal ha utslippsfri skipstrafikk innen 2026. Enkelte andre steder, som i Venezia, er tilsvarende krav iverksatt etter advarsler om å bli strøket av listen. Landstrøm ved kai i byene, er et annet aktuelt krav. Men noe som uansett tvinger seg fram, er en strengere og mer systematisk «køordning» i fjorder og havner. Trolig er det noen antallsbegrensninger som må til, et tema med motsetninger mellom nærings- og miljøinteresser og hvor myndighetene snart må skjære igjennom.

Den gigantiske flåten av gigantiske cruiseskip på verdens hav gjenspeiler en lite fremtidsrettet næringsutvikling. En nødvendig omstilling vil i dette tilfellet bety færre, mindre og mer klimavennlig skip. Etter hvert som tidene normaliserer seg, må næringen belage seg på nye rammebetingelser; mer «cruisekontroll» så å si. På et overordnet plan trenger vi imidlertid en mer inngående debatt om hva det skal satses på av masseturisme i Norges salgbare, men sårbare natur.