En ungdom, en politiker og en næringslivsleder møttes til debatt om bærekraft i Harstad

Når Harstad skal snakke om bærekraft - hvem bør snakke sammen, hva bør det snakkes om - og hva skal det bety for oss?

DEBATT: Ungdomsrådsleder Ole Martin Melbøe Nygård, nestleder i MDG Kriss Rokkan Iversen, og direktør ved Clarion Collection Hotel Arcticus, Benny Jakobsen.  Foto: Kristin Axelsen Kildal

nyheter

7. mai skal Bær fram Harstad sendes digitalt på en skjerm nær deg. En del av sendingen er paneldebatt der en ungdom, en politiker og en næringslivsleder skal diskutere om hva bærekraft betyr for Harstad, skriver arrangørene i en pressemelding. Tirsdag møttes deltakerne for å gjennomføre og spille inn debatten.


– Vi må sørge for at byen er attraktiv for neste generasjon

7. mai arrangeres «Bær frem Harstad», som har som mål å gjøre byen og næringslivet mer bærekraftig, og dermed attraktiv for unge.


Bær fram Harstad er et event som tar pulsen på bærekraft i Harstad. Som grunnlag til paneldebatten har arrangørene gjennomført en spørreundersøkelse til både næringslivet, VGS-elever og “hvermansen” i harstadregionen. Spørreundersøkelsen er basert på FN’s bærekraftmål, der det blant annet ble spurt hva som er de viktigste bærekraftmålene lokalt.

ENIGE: Det ble ingen opphetet debatt da paneldeltakerne Ole Martin Melbøe Nygård, Kriss Rokkan Iversen og Benny Jakobsen skulle diskutere bærekraft i Harstad.   Foto: Kristin Axelsen Kildal

– Minner, medvirkning og muligheter

Deltakere i paneldebatten er Ole Martin Melbøe Nygård, leder i ungdomsrådet i Harstad, Kris Rokkan Iversen, nestleder i MDG og Benny Jakobsen, hotelldirektør Clarion Choice Arcticus i Harstad. Debatten ledes av moderator, Bård Borch Michalsen, viserektor hos UiT.

Like etter debatten kunne deltakerne konkludere med at de stort sett var enige med hverandre, så noe opphetet debatt ble det ikke.

– Harstad har et godt utgangspunkt for forbedring, og da må vi samarbeide om å få det til, sier Rokkan Iversen.


– Ikke dette vi har bedt om: Aktivitetsportalen skal bidra til inkludering, men noen aktiviteter ekskluderes

Torsdag presenterte Dorthe Westgaard i Frivillighet Norge den nasjonale aktivitetsportalen Ungfritid.no for Forebyggende Forum i Harstad. Halvard Bakklund, enhetsleder for kultur, er ikke fornøyd.


Selv om de tre paneldeltakerne var enige i det meste når det gjelder arbeid med å gjøre Harstad mer bærekraftig, har de forskjellige utgangspunkter som bakgrunn. For ungdomsråd-leder Ole Martin Melbøe Nygård var det viktigste hans tre M-er: minner, medvirkning og muligheter.

– De tre M-ene handler om hvordan Harstad skal holde på ungdommen, og få dem til å komme hjem igjen etter å ha reist ut av byen og opplevd verden, sier han.

For ungdomsleder Ole Martin Melbøe Nygård var dagens viktigste ord de tre M-ene minner, medvirkning og muligheter.   Foto: Kristin Axelsen Kildal

– Med minner mener jeg at man må danne en grunnlag med minner man skaper seg i byen, som er unike muligheter for oss som bor her. For eksempel å fiske utfor Grytøya eller overnatte på Arnøya. Det er viktig å ha gode minner i grunn for at folk skal komme tilbake hit.

Med medvirkning mener Nygård at ungdom må få være med på å legge opp til sin egen fremtid, og hvordan de vil at deres fremtidige hverdag i Harstad ser ut. Den siste M-en handler om muligheter - at man skal ha mulighet for jobb i Harstad i fremtiden, og muligheten til å starte en familie og alt som følger med det.

For MDG-nestleder Kriss Rokkan Iversen var det viktigste poenget under debatten å gjøre Harstad til et hjem mer enn en arbeidsplass i fremtida.

– Koronasituasjonen har vist oss at vi kan jobbe hvor som helst, men man vil likevel ikke bo hvor som helst. Folk ønsker å bo et sted der de trives og får dekt sine behov. Jeg tror alle steder, inkludert Harstad, må ha et større fokus på hvordan man kan skape en by som folk har lyst til å flytte til, men også bli i. I fremtida vil man kunne jobbe fra hvor som helst, men hjemmet vil være der hjertet bor.

Å SKAPE ET HJEM: Kriss Rokkan Iversen synes det er viktig å gjøre Harstad til et hjem fremfor en arbeidsplass i fremtida.   Foto: Kristin Axelsen Kildal

– Derfor må vi tenke på hvordan vi kan legge til rette for at Harstad er et sted man føler seg ivaretatt, slik at byen i fremtida vil være mer et hjem enn en arbeidsplass, sier hun.

Hotelldirektør Benny Jakobsen trakk frem viktigheten av å skape et godt samarbeid for å kunne utvikle byen i riktig retning.

– Vi er alle enige om at vi må samarbeide på alle plan. Jeg har selv om unger som jeg gjerne ønsker skal bli i Harstad i tiden fremover, så å skape arbeidsplasser og gjøre det attraktivt for ungdommene å ville bo her er viktig for meg .Næringslivet må snakke med en samlet stemme for å nå frem til politikerne, og derfor vil det være viktig å engasjere seg i for eksempel harstadregionens næringsforening, sier han.

SAMARBEID: Hotelldirektør Benny Jakobsen ønsker å bidra til å utvikle byen i en retning som gjør at barna hans ønsker å bli værende i Harstad i fremtiden.   Foto: Kristin Axelsen Kildal

Lokale bærekraftmål

Bær fram Harstad arrangeres av avgangskullet på studiet praktisk prosjektledelse ved UiT Campus Harstad, som deres eksamensprosjekt. Bær fram Harstad har også tre oppdragsgivere i samarbeid med hverandre: Harstad Profileringspool, Harstad Sentrum AS og Harstadregionens Næringsforening.

Bær fram Harstad har valgt tre av FN’s bærekraftmål som grunnlag for prosjektet – med lokalt perspektiv:

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn

12. Ansvarlig forbruk og produksjon

17. Samarbeid for å nå målene

– Vi vil at Bær fram Harstad skal ha fokus på hvordan hele Harstad kan bruke bærekraft som omdømme for å fremstå som en attraktiv region, skape attraktive lokalsamfunn og attraktive arbeidsplasser for neste generasjon, sier arrangørene.


Igjen ble begrenset forslagsrett for ungdomsrådet nedstemt i kommunestyret: – Vi gir oss ikke

I over et år har ungdomsrådet kjempet for begrenset forslagsrett - muligheten til å komme med egne forslag for kommunestyret, uten å måtte gå via et politisk parti.


Neste generasjon er opptatt av verdigrunnlag, og vil i større grad ønske at eget verdigrunnlag skal gjenspeiles hos sin arbeidsgiver. Bærekraftmålene er for mange et barometer, som viser hvordan næringslivet jobber med å omstille seg til å møte fremtidens utfordringer.

– Som prosjektgruppe skal ikke vi gi næringslivet kompetanse om bærekraft, men heller peke på hvor viktig det er for de å skaffe seg kunnskap og viten om bærekraft, og anvende dette i egen virksomhet. Bærekraft kan brukes for å bygge regionens omdømme - hvordan kan arbeid med og fokus på bærekraft gjøre næringslivet og kommunen/regionen mer attraktivt for unge jobbsøkere etter endt utdanning.