Livet er for amatører

Kjære alle sammen! Det siste året har vært et nesten uvirkelig og iallfall annerledes år.

  Foto: Illustrasjon

nyheter

Korona-pandemien har endret dagliglivet for de fleste av oss, med mindre bevegelsesfrihet og mindre samvær med andre.

Med hjemmekontor, mye undervisning digitalt og de fleste møter også på digitale medier. Vi har måttet omstille oss, tilpasse oss denne virkeligheten. Slik er det også for kirka og oss som har sitt virke her. Vi har fått merke det i forhold til alle aktiviteter vi har.

Koronaviruset slo også til midt i fastetiden. I denne tiden hvor vi skullle forberede oss inn mot påske, og få være med på Jesu sin vandring opp mot Jerusalem. Denne vandringen var også en del av Jesu vandrings- og livshistorie er på jord. Som prest har jeg fått høre mange slike historier, om levd liv og hvordan det har vært. Det forteller meg at vi alle er på vandring, fra vugge til grav.


Håpshjørnet:

Å takke for livet

12. mars er blitt ein merkedag i landet vårt. Mange av oss husker godt kva vi gjorde den 12.mars 2020. Og vi vil kanskje huske det resten av livet.


Hvem er vi så, som er på en slik vandring? Jo, vi er vanlige mennesker. Vi er amatører. Det er noen som sier at livet ikke er for amatører, men det vil jeg protestere litt imot. Hvis livet ikke er for amatører, hvem er det da for? Min påstand er at livet er for amatører! Fra fransk betyr amatør «en som elsker», og på latin betegner det «en person som gjør noe fordi en liker – eller elsker – å gjøre det». Jeg er en amatør i livet, født inn i det uten kunnskap, men må hver dag ta imot det som kommer og slik finne ut hvordan jeg vil innrette livet mitt. Selv om livet kan kjennes tøft og vanskelig, er jeg glad i livet – jeg liker det. Både gode og vonde dager former meg og gir meg ny rikdom og visdom.

Også det siste året har jeg kjent på at jeg er en amatør i livet. Disse utfordringene som vi har fått utfordrer meg. Jeg kjenner tidvis på uro, usikkerhet, tvil... Hva kommer videre? Jeg tenker på mange som jeg ikke kan møte, ikke minst de som står meg nærmest – hvordan har de det? Da er det for meg trygt å kunne legge dem, meg selv og livet i Guds hender og stole på at han er der, ser oss alle og er med oss – også nå.


Håpshjørnet:

Faste - og alterskapene på Trondenes

Karnevalet er over. Det ligger søppel igjen i gatene. Hverdagens gråhvite lys avslører resultater av en fest som var fargerik og livlig, men som for noen gikk over styr – både på den ene og den andre måten. Noen sendes ut for å koste og rydde.


En god venn som er blind, har skrevet ei bønn om det vi står i denne tiden. Samtidig opplever jeg, som «amatør i livet» at den kan brukes i de fleste situasjoner livet møter meg med.

Kjære Gud

Har du litt mot til overs

Litt du kan dele med meg?

Jeg trenger ikke så mye

Bare nok til å våkne

Stå opp og gå ut i en ny dag

Jeg skal slett ikke langt

Kanskje ikke lenger enn til postkassa

Likevel frykter jeg dagen som kommer

Den føles for stor

For ukjent og ensom

Truer meg liksom der den venter på å komme til

Så, har du litt mot å låne bort?

Du, troens opphavsmann og fullender

Eller…har du noe enda bedre, sier du?

Vil du bli med meg inn i dagen?

Møte det som kommer sammen med meg?

Ja, da skal jeg nok våge å åpne øynene i morra også!