Harstad sanitetsforening feirer 110 år i dag

Sanitetsforeningen feirer jubileum, og ønsker i den anledning å se tilbake på det de har oppnådd de siste 110 årene.

I 2017 vant Harstad sanitetsforening prisen for årets forening. I år feirer de 110 år i byen.   Foto: Privat

nyheter

Harstad sanitetsforening fyller 110 år og vi sprekker av stolthet over det vår forening har utrettet i Harstad. Mange forbinder oss med bjørkeris med fargerike fjær, men de færreste vet hva pengene vi samler inn går til, eller hva vi bidrar til i lokalmiljøet.

I Harstad grunnla Aagot Smith foreningen vår 9. februar 1911, og hun var formann i 38 år. Under hennes ledelse sørget Harstad sanitetsforening for at byen vår fikk sin første ambulanse.

Aagot Smith og Harstad sanitetsforening sto bak åpningen av det første helsehuset i Harstad i Jonas Lies gate. 

Det var også under hennes ledelse at det ble bygget barnehjem i Jonas Lies gate og den første helsestasjonen ble etablert.

Den første sykebilen i Harstad. 

I 1929 fikk Smith Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats. Vi har forsøkt å få en gate i Harstad oppkalt etter henne da hun har hatt stor betydning for folkehelsen i Harstad.

Aagot Smith grunnla foreningen i Harstad i 1911. 

Vi bidrar der det offentlige ikke strekker til

Harstad sanitetsforening bidrar fortsatt til folkehelsen i Harstad. Du har kanskje sett kløverlogoen på medisinsk utstyr som for eksempel vektene på helsestasjonen og føden, den avanserte HLR-dukken på sykehuset eller utstyr på kreftpoliklinikken?

Visste du at i 2018 sørget vi for utstyr til sykehuset slik at kvinner i Harstad kan fjerne livmor ved hjelp av kikkhullskirurgi? Dette fører til en mye kortere rekonvalesenstid. I samarbeid med sykehuset og kreftforeninger fikk vi gitt informasjon om livmorhalskreft og tilby gratis livmorhalsprøve til minoritetsdamer, hele 13 damer benyttet seg av tilbudet.


Her kommer fastelavnsriset – nå også i digital versjon

Nå nærmer fastelavn seg, og Harstad Sanitetsforening er tradisjonen tro og knytter fastelavnsris.


Visste du at vi, sammen med foreningene i Kvæfjord og Skånland, sørget for at russen fikk dekket kostnaden for vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse? Regningen var på 120 000 kroner. Vi har vært på Heggen og Stangnes og presentert kampanjen «Ja betyr ja» for å sette fokus på viktigheten av sex med samtykke.

Foreningene i Harstad, Kvæfjord og Skånland sørget for at russen fikk dekt utgiftene for å ta vaksine for hjernhinnebetennelse. 

Vi har også sørget for å gi midler til audiometer til å måle hørsel, kjølehetter forhindre hårtap ved cellegiftbehandling, tempurmadrasser til palliativ avdeling på sykehuset, leker til barnepoliklinikken og innredet behandlingsrom til kreftpasienter for å nevne noe. Nå i 2021 har vi donert penger til helsestasjonen til å kjøpe inn vekter til hjemmebesøk.

Sanitetens barselhjelp

Prosjektet ble til i 2018 etter at fødeavdelingen i Harstad tok kontakt med oss da de så at mange mødre hadde behov for støtte og oppfølging også etter at de forlater fødeavdelingen, men som dessverre ikke kvalifiseres til hjelp fra det offentlige. Som eneste i landet var sanitetens barselhjelp et faktum. Vi ønsker å være en hjelpende hånd i barseltiden.

Medlemmene i foreningen bidrar på mange ulike arenaer.  

Det kan være mange grunner til behovet for hjelp. Det kan være at mor eller barn har fysiske/psykiske utfordringer, mor er alene med baby, ensomhet, manglende nettverk for å nevne noen. Vi har hjulpet kvinner med forefallende arbeid i huset, trillet tur, handlet og passet baby mens mor tar en dusj. Vi har også drukket kaffe og vært støtte i hverdagen. Vi opplever en stor takknemlighet blant kvinnene vi har hjulpet så langt. Vi legger vekt på at vi ikke er et helsetilbud, men en hjelpende hånd og at vi kommer som venner.


Fikk hederspris for sin mangeårige innsats i Kvæfjord Sanitetsforening

– Jeg føler meg beæret, sier Marie Markussen om påskjønnelsen.


Kløvertur

13. november 2017 gikk den første kløverturen på stien langs sjøen. Dette startet vi for å fremme folkehelsen med å ha en sosial og aktiv møteplass. I 2020 har kløverturen hatt større betydning enn vi kunne forestille oss når den ble startet av tidligere leder i foreningen Turi Brun. På grunn av pandemien har flere kjent på ensomheten, og kløvertur har vært et ukentlig lyspunkt og en arena der en trygt har kunne møtes. Det ble gått hele 46 turer – 2 ble avlyst da de falt på 2. påske- og 2. pinsedag. 4 turer ble avlyst i mars da samfunnet vi kjente ble endret.

Etter pandemien har kløverturen blitt enda mer viktig for folket.   Foto: Privat

Språkvenn

I 2012 etablerte vi en møteplass for utenlandske kvinner. Hensikten er å være en plass for språktrening, utvikling av vennskap og nettverksdannelse. Dette er en viktig del av folkehelsen. En av de utenlandske damene uttalte at det var første gang noen var sammen med henne uten å få betalt for det. Her møtes norskspråklig og minoritetsspråklig kvinner for felles opplevelser, samtaler og vi hjelper med å øke kunnskapen om norske forhold, samtidig som vi lærer mye om andre kulturer.

Språkvenn møttes ukentlig for å trene. 

Vi har snakket om forhåndsstemming ved kommunevalg, påkledning i vinterværet, forklart særnorske begrep som dugnader og leirskole, laget mat, spilt alias, vært på forestillinger i kulturhuset, spilt bowling, knytt fastelavnsris og dyrket og høstet grønnsaker i sanitetshagen for å nevne noe. Vi har fått et godt samarbeid med Harstad folkehøgskole som vi setter stor pris på. Vi har vært i deres lokaler og danset og spist kveldsmat, og de har spilt teaterforestilling for oss for å nevne noe. Språkvenn er veldig givende for både de frivillige og de utenlandske, og mange vennskapsbånd er knytt.

Fadderforening i Harar i Etiopia

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har vært engasjert i Etiopia siden 2007. Det første prosjektet var å renovere et bofellesskap for fattige eldre. Underveis i dette arbeidet kom ideen om å etablere «Etiopiske Kvinners Sanitetsforening», som skulle være en nasjonal, uavhengig organisasjon med fokus på helseopplysning.

I 2010 fikk Sanitetskvinnene midler fra norske myndigheter til å etablere og utvikle Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE). Målene for samarbeidet mellom Sanitetskvinnene og WHAE er å gi kvinner opplæring i å ta vare på egen og familiens helse, herunder seksuell og reproduktiv helse. Øke kvinners kapasitet for deltakelse i det økonomiske og sosiale samfunnsliv og bedre kvinners helse og livsvilkår samt å oppfordre til frivillig innsats.

Dette har gjort at under den ekstreme tørken som har vært, har kvinner i en forening som driver en mølle, kunne levere mel til de fattigste i området. Kvinner som har følt seg som en byrde, står nå rakrygget og hjelper samfunnet sitt i krise. WHAE finansieres i en tredelt modell. Statlige Norad-midler, midler fra NKS og bidrag fra lokal- og fylkesforeninger i NKS som er faddere for kvinnegruppene i Etiopia. Vår fadderforening er i Harar og vi er stolte over å være med på å skape fremtidshåp for kvinnene i Etiopia.

Kvinnehelse på dagsorden

Den medisinske kunnskapen vi har i dag bygger i hovedsak på mannen som norm. En stor del av grunnforskningen, særlig når det gjelder dyreforsøk, gjøres fortsatt kun på hanndyr, og tradisjonelt har sykdommer som i størst grad rammer menn fått mer oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall.

Knyting av fastelavnsris har lenge vært en tradisjon i sanitetsforeningen.  

Dermed er det fortsatt mangelfull kunnskap om sykdommer som er mer typiske for kvinner, og kvinner får heller ikke alltid like god diagnostisering og behandling for sykdommer som rammer begge kjønn. Sanitetskvinnene er den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene. Hvert år selges det 160 000 fastelavnsris i Norge for cirka 10 millioner kroner. Disse pengene går til forskning på kvinnehelse. For cirka 30 000 solgte ris finansieres en doktorgrad som er et 3 åring forskningsprosjekt.

Tradisjonen fortsetter i 2021, under andre omgivelser. 

Det startet under unionsoppløsningen

I 1896, da unionen mellom Norge og Sverige var på starten av oppløsning, manglet hæren syke- og nødmateriell. 26. februar samme år var det kvinnemøte i Kristiania. En av dem som var til stede er kvinnesaksforkjemperen, kjøpmannsdatteren og politikerfruen Fredrikke Marie Qvam. 100 kvinner skrev seg inn som medlemmer, og Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet. Det første arbeidet sanitetskvinnene gikk i gang med var å skaffe sanitetsmateriell i tilfelle krig ved unionsoppløsningen. Det handlet om frihet og selvstendighet.

Sanitetskvinnene har hatt en enorm betydning i utformingen av velferdsstaten Norge i over 125 år, og vi spiller fremdeles en viktig rolle for å bidra til et bedre samfunn. Vi fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter. Vi arbeider til samfunnets beste ved hjelp av midler vi samler inn. Der det offentliges innsats ikke strekker til, setter sanitetskvinnene ressursene inn, både lokalt og nasjonalt. Milliardverdier er overført til samfunnet gjennom Sanitetskvinnenes frivillige innsats opp gjennom tidene.

Årets forening 2017

NKS er Norges største kvinneorganisasjon med 40.000 medlemmer fordelt på 600 lokalforeninger. Her i Harstad selger vi maiblomster, fastelavnsris, lodd på bøker og arrangerer kafeer og tombola flere ganger i året. Vi opplever at Harstads befolkning støtter opp og ser oss for den viktige samfunnsaktøren vi er.

Foreningen arrangerer tombola flere ganger i året.  

I 2017 ble vi kåret til «Årets sanitetsforening» i NKS av over 600 foreninger. Vi er stolte over utmerkelsen og at vi setter Harstad på kartet. Vi er stolte over alt som er gjort for byen de siste 110 årene. Vi er stolte av de sterke kvinnene som har brøytet vei, vært innovativ, tilpasningsdyktig, kreativ og sett muligheter. Vi er stolte av at vi i 2021 fremdeles bidrar der offentligheten ikke strekker til, og det viser at det er absolutt behov for vår tilstedeværelse.

Vi er ydmyke og stolte over all omsorgen som ligger i gevinstene, kakene og fastelavnsriset som er sanket og knytt. Vi er stolte av dere som støtter oss med å kjøpe lodd møte opp på tombola. Vi er stolte over alle frivillige som gir av sin tid for å gjøre Harstad til en bedre by å bo i. Uten våre fantastiske medlemmer, både støttemedlemmer og aktive medlemmer, alle som har møtt på tombola eller kjøpt fastelavnsris, ville det ikke vært mulig å bli 110 år! For å stå stødig i nye 100 år ønsker vi oss flere medlemmer i bursdagsgave, både aktive støttemedlemmer.