Leder:

Koronaen har endret våre medievaner

Generelt viser samlingen om redaktørstyrte medier et økende behov for kvalitetssikret, etterprøvbar nyhetsformidling med en ansvarlig avsender.

nyheter

Pandemien har gitt noen klare utslag i nordmenns medievaner. En omfattende rapport fra Medietilsynet viser at 18 prosent nå har sosiale medier som sin viktigste nyhetskanal, mot 26 prosent i 2019. TV, aviser og radio – det vil si, redaktørstyrte medier – utgjør en fellesarena i en tid med et enormt informasjonsbehov, påpekte tilsynets direktør Mari Velsand da rapporten ble fremlagt fredag.

Stikkordet «fellesarena» gjør det nærmest uunngåelig med et sideblikk til USA. For i ekstrem motsetning til en befolkning med felles informasjonskilder, står et samfunn med skarpt adskilte medievirkeligheter – og inntil nylig med en president som erklærte motpartens aviser og TV-kanaler som løgnmedier og folkefiender.

Politisk strid og interessekamp er et kjennetegn ved demokratiet. Men når meningsbrytningen erstattes av ekkokamre med parallelle virkeligheter, står samfunnet overfor et virus med stor smitteeffekt og motstandskraft. Det Medietilsynet peker på av hjemlige faresignaler blir, takk og lov, små i forhold, men gjør krav på oppmerksomhet. For i rapporten om folks mediebruk og informasjonskilder trer det fram noen bekymringsvekkende forskjeller.

80 prosent følger daglig med i nyhetene gjennom direkte TV- og radiosendinger og avislesing. Men aldersgruppen under 34 år kommer markant dårligst ut. Blant de 20 prosentene som ikke følger redaktørstyrte medier, er det for øvrig en viss overvekt av folk med lav utdanning og inntekt og av kvinner. Samtidig er det en fare for at de eldste mister grepet om den digitale mediebruken og dermed faller utenfor deler av

fellesarenaen. En viktig målsetting blir å få alle befolkningsgrupper med på denne arenaen – som grunnlag for informasjon, samfunnskritikk og meningsbrytning.

Nyhetsformidling koster. I fjor høst hadde 63 prosent skaffet seg tilgang til betalte avisnyheter, 10 prosent flere enn i 2018. Pandemien har forsterket en trend i nordmenns mediebruk, og region- og lokalavisene øker mest når det gjelder betaling for digitalutgaven – også blant de unge. Generelt viser samlingen om redaktørstyrte medier et økende behov for kvalitetssikret, etterprøvbar nyhetsformidling med en ansvarlig avsender – noe som peker ut over å være en bivirkning av koronaen.