Turnhall til alle - Harstad turnforening sine behov og ønsker

Styreleder Geir Borch Karlsen har et siste innspill før kommunestyrets møte torsdag.

Turnhall: Harstad Turnforening klargjør sitt standpunkt i diskusjonen omkring ny hall for innendørsidretten ved Stangneshallen. Skisse: Privat 

nyheter

Harstad turnforening oppfatter at tilgjengelig tomt ved ny videregående skole i Seljestadfjæra antakelig blir for liten for å dekke skolens behov, to håndballflater og garderober og lager mv., og turnforeningens og kampsportenes anleggsbehov. Det er derfor sannsynlig at kommunen torsdag beslutter å si opp intensjonsavtalen med fylkeskommunen om felles idrettsanlegg ved ny videregående skole, og å vedta å iverksette et eget skisseprosjekt for turnhall ved Stangneshallen.

Harstad turnforening har hele veien jobbet med flere alternativer for å løse vårt behov for turnhall, og mener at det beste og raskeste alternativet nå er å bygge en turnhall på en eksisterende kommunal tomt i tilknytning til Stangneshallen. Vi har hatt denne løsningen med oss som et godt alternativ i flere år, men har nå jobbet litt mer med konseptet. Vi mener vårt prosjekt allerede er klart nok til å gå i gang med et forprosjekt fremfor et skisseprosjekt. Romprogram er alt nesten klart som følge av skisseprosjektet ved den videregående skolen, sammenholdt med de andre prosjektene vi alt har innhentet planer for. Et forprosjekt bør kunne fullføres i vinter og presenteres for politikerne allerede i vår.

Tomten sør for Stangneshallen er i kommuneplanen satt av til idrettsformål, men må reguleres før det skal bygges. Det er en stor fordel at turnhallen blir del av et større idrettsanlegg, da dette legger til rette for at samlinger og konkurranser kan nytte flatene i begge hallene. Det nyter begge hallene godt av. Da vil også tilleggsfasiliteter som tenkes bygd som del av turnhallen som motorikkrom, styrkerom og spinningrom, også kunne nyttes av de som til daglig trener i Stangneshallen og på friidrettsbanen.

Antakelig vil man også kunne dra nytte av eksisterende eller nærliggende infrastruktur i noen grad, herunder vei, vann, avløp, strøm og fjernvarme. Det vil kunne medføre besparelser for kommunen. Hallen vil ha en barnehage som nabo i sør, og det må under planlegging, bygging og drift, tas hensyn til det.

Området ved Stangnes idrettspark blir da et stort idrettsparkområde med mange forskjellige idrettsfasiliteter, håndballhall, friidrett, turn og kampsport, og kanskje dukker også ishockeyhallen opp på den gamle grusbanen? Gjennom et samarbeid vil disse fasilitetene kunne brukes på tvers av idrettslagene.

Det må planlegges godt med logistikk, transport og parkering da det i de to hallene fort vil kunne være opp til 200 utøvere i sving på en vanlig hverdag, og mange flere ved større tilstelninger og konkurranser. Harstad turnforening mener at logistikk og parkering må løses på en slik måte at parkeringskapasiteten til Stangneshallen ikke blir dårligere ved å få en turnhall som nabo, heller bedre. Det kan løses ved at steinmasser som tas ut under turnhallen fylles ut mot sørøst på tomta ned mot veien til fergekaia, for å øke areal til parkering mv. Turnhall vil selvsagt kunne ha inngang på forsiden eller på baksiden, eller begge deler.

Vi har fått tegnet inn en hall på 40 x 60 meter i kartet, ca tilsvarende turnhallen til Tromsø turnforening, for å vise hvordan dette kan løses på tomta. Det vil selvsagt være mange måter å gjøre dette på og det må et ev. forprosjekt ta stilling til, i samarbeid med bl.a. HHK og Stangneshallen, men skissen viser den utvendige størrelsen vi ser for oss på turnhallen, og den viser en mulig plassering som kan gi god sambruk mellom de to hallene.

Innholdet i hallen må klargjøres videre gjennom forprosjektet, men vi tenker at vi må bygge en treningshall som kan dekke behovet for opp til 1000 gymnaster i tillegg til kampsport. Vi kan ikke etter all ventetiden bygge en for liten hall!

Turnforeningen ser for seg et turnareal på ca 1500 m2 med 9 meter takhøyde, en minihall/motorikkrom for oppvarming, uttøyning og for gymlek for de minste på 3-400 m2, med ca 4-5 m takhøyde. I tillegg har vi lagt inn kampsportfasiliteter på 250 m2, styrkerom og spinningrom, kontor, lager, møterom, garderober og cafe/kiosk, samt noe tribunekapasitet.

Når det gjelder den nærmere innvendige utformingen av idrettsarealene, har turnforeningen jobbet med dette felles for alle de alternative prosjektene. Vi ser for oss en turnhall med fokus på troppsturn og på breddeidrett, men også fullt utrustet for apparatturn. Hallen må ha skumgroper langs ene kortveggen. Ca 2/3 av hallen planlegges innredet med fast turnutstyr, mens ca 1/3 beholdes som ren «gymsal», og vil tidvis kunne nyttes i flerbruk med andre, som for eksempel drill som i dag deler treningstid med oss i Harstadhallen på fredager, eller av HHK som oppvarmingsareal ved kamper og turneringer.

Det kan også tenkes speilsal/dansesal for Kulturskolen i bygget, og med en kortvegg på ca 12 meters høyde, kan også klatrevegg være et mulig tillegg om det skulle være ønskelig å ta inn som del av prosjektet. Turnhallen vil være bemannet med turntrener på dagtid og vil da kunne tilby turnaktivitet til skoler og barnehager osv. Turnforeningen satser på å også kunne tilby styrke-, koordinasjon-, bevegelighet- og motorikktrening til andre idrettslag i byen, og vi ønsker å tilby «åpen hall» i periode hver helg for ikke-organisert idrett/aktivitet.

Ut fra våre beregninger fra byggingen turnhallene i Tromsø og en rekke andre turnhaller som er bygget de siste årene, samt med bistand fra anleggskonsulent i Norges gymnastikk og turnforbund (NGTF), antar vi at en slik turnhall med kampsport kan bygges for kr 75-95 millioner, pluss tomt, kanskje noe billigere. Hallen vil være berettiget til tippemidler (turnhallen til Tromsø turnforening fikk ca kr 15 millioner tippemidler), og kommunens vil få full momskompensasjon for investeringen. Til sammen vil dette anslagsvis dekke noe over 30 % av byggekostnadene.

Turnforeningen planlegger selv å dekke kostnader til inventar og utstyr for ca 4 millioner og vi er godt i gang med å spare til det. Vi antar da at kommunens netto investeringskostnad kan bli på ca kr 40-60 millioner, eller noe lavere om man er heldig med støtte og gavefond og klarer å skaffe gode sponsorer og støttespillere. Vi er i kontakt med flere mulige sponsorer, men det er vanskelig å lande avtaler når det ikke foreligger et vedtatt prosjekt.

Med opp mot 300 medlemmer og fortsatt ca 600 unger på venteliste er turnhallen viktig for svært mange familier i Harstad og i flere tilstøtende kommuner. Turnhallen berører derfor antakelig mer enn 3000 mennesker i kommunen vår.

Vi håper at forprosjektet kan jobbe fort og at reguleringsplanprosessen kan iverksettes parallelt med forprosjektet slik at det er mulig å presentere et ferdig prosjekt for politikerne tidlig i høst, i god tid før budsjettmøtet i desember 2021. Om politikerne fortsatt ønsker å gjøre dette viktige anleggsløftet for harstadidretten, de mange gymnastene og de som har stått årevis på ventelisten, og for folkehelsen og bolysten i kommunen, kan byggeprosjektet starte allerede tidlig i 2022. Da må alle jobbe fort fra nå av, og de gode kreftene må trekke i samme retning. I Narvik er det nettopp reist en noe mindre turnhall med et halvt års planlegging, og et års byggetid. Reguleringen gikk parallelt.

Grunnlaget legges i gym og turn.