Leder:

Katastrofe som ryster

Så ble det en skredkatastrofe av historiske dimensjoner som skulle fylle nyhetsbildet etter et krisepreget år. Tragedien i Gjerdrum har rystet en hel nasjon. Bakken omdannes til et krater på størrelse med 30 fotballbaner, som i løpet av noen nattlige sekunder eter seg inn i et boligfelt.

  Foto: Terje Bendiksby

Det trengs et mer kritisk blikk på hvordan plan- og reguleringsbestemmelsene praktiseres rundt om i kommunene.

nyheter

Dette må være blant de verste mareritt i et fredelig bygdesamfunn. Nyttårsdag var fortsatt ti personer savnet i leirmassene og tusen evakuert. Beredskapen har virkelig blitt satt på prøve. Og nødetatene har gjort en formidabel innsats, med bistand fra Forsvaret, frivillige hjelpeorganisasjoner og ekspertise fra nabolandene. Den massive, private hjelpeinnsatsen overfor de evakuerte, kan bare beskrives som Norge på sitt beste.

Når håndteringen av katastrofen skal evalueres, må det tas med et scenario for en tilsvarende hendelse i mindre sentrale strøk enn Oslo-området. Men spørsmålet som fremfor alt melder seg, er om skredfaren kunne ha vært oppdaget i tide. Bakom venter noen spørsmål om hvorvidt det aktuelle området i sin tid burde ha vært regulert til boligformål og om omfanget var godt nok tilpasset risikovurderingen. Ifølge NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat har Gjerdrum hatt 14 skred de siste 100 årene, en kommune med mye kvikkleire i grunnen.

Fagmyndighetene kan foreløpig ikke si noe om årsaken til det største av dem alle, i nyttårshelgen krevde selvsagt redningsarbeidet all oppmerksomhet. Men generelt påpekes det at skred på leirgrunn kan utløses av eksempelvis av graving og byggevirksomhet, eller av naturen selv gjennom erosjon. Klimaendringer med mer ekstremnedbør er et nærliggende moment. NVE la i fjor opp til nye grunnundersøkelser i 37 kvikkleireområder rundt om i landet, et arbeid hvor det må sørges for nødvendig fremdrift.

Å oppdatere det landsdekkende kvikkleirekartet er imidlertid en krevende oppgave, der det også stilles krav til apparatet i de berørte kommunene. Her må det sikres tilstrekkelige ressurser over hele linjen, der staten i siste instans har et overordnet ansvar. Samtidig trengs det et mer kritisk blikk på hvordan plan- og reguleringsbestemmelsene praktiseres rundt om i kommunene. Gjerdrum-katastrofen vil gi lærdom til det videre, forebyggende arbeidet.