Det er jo ingen tvil om at de tre konkurrentene har kunnet følge systematisk med på hverandres prislapper

Konkurransetilsynet varsler en bot som «kan bli» på 21 milliarder kroner for noe de tre store dagligvarekjedene «kan ha» gjort. Det kan man kalle å gå høyt på banen.

Hvis tilsynet vinner frem og gebyret blir stående igjennom ankeinstanser og rettsapparat, virker det mer sannsynlig at gebyret vil merkes på prislappene enn på kjedeeiernes formue.

nyheter

Boten tilsvarer over 10 prosent av bransjens årlige totalomsetning og er skyhøy også i europeisk sammenheng. Det tilsynet retter skytset mot, er en angivelig samordning mellom de tre aktørene Norgesgruppen, Rema og Coop, med høyere priser for forbrukerne til følge. Informasjonen fra den såkalte prisjegerordningen kan ha blitt brukt til å koordinere prisene i stedet for å fremme reell priskonkurranse, fremgår det av tilsynets pressemelding. Denne ordningen ble iverksatt i 2011 og er nå av praktiske grunner avviklet.


Julehandelen i Harstad er i full gang: – Helt bevisst at vi gjør julehandelen tidlig

Harstadfolk har åpenbart fulgt oppfordringen om å starte julehandelen tidlig og å spre den ut over butikkenes åpningstider.


Det er jo ingen tvil om at de tre konkurrentene har kunnet følge systematisk med på hverandres prislapper. Forbruker- så vel som Konkurransetilsynet har blitt holdt orientert om prisjegersamarbeidet, og det melder seg unektelig noen spørsmål om hvorfor man ikke har grepet inn underveis. Grunnlaget for den overveldende reaksjonen nå synes å være en razzia tilsynet foretok for et par år siden. Men foreløpig er tilsynet lite konkret på hva razziaen avdekket. Kjedene fastholder for sin del at den gjensidige prisjakten har skjerpet konkurransen, til beste for kundene.


- Er alle endringsprosjekt dømt til å mislykkes, spør disse tre på UiT

 Det hevdes at så mye som 80 prosent av alle endringsprosjekt i det offentlige mislykkes. Er det virkelig så ille? Eller evaluerer vi de feil?


De tre gigantene som har delt det norske dagligvaremarkedet mellom seg har nok et visst mangfold av butikker, fra dem som angivelig aldri gir seg på pris til dem som satser på kunder som er mest opptatt av utvalg og kvalitet. Men norske matpriser ligger uansett på Europa-toppen, noe verken tollsatser, landbruket eller lønnsnivået kan forklare alene. Og politiker-forsøk på å regulere frem mer reell konkurranse har ikke hatt særlig kraft.

Kjedene og bransjeorganisasjonene mobiliserer til forsvar, og det kan ta år og dag før saken finner sin avslutning. Men hvis, og med to streker under hvis, tilsynet vinner frem og gebyret blir stående igjennom ankeinstanser og rettsapparat, virker det mer sannsynlig at gebyret vil merkes på prislappene enn at for eksempel kjedeeiere rykker særlig langt nedover i toppsjiktet på Kapitals årlige milliardærliste. Sikkert er det i alle fall at Konkurransetilsynet investerer svært mye av sitt omdømme i milliardvarselet.