Leder:

En svært kostbar skilsmisse i nord

Sp-sjef Trygve Slagsvold Vedum og hans reverseringskamerater i partiet kunne sikkert tenkt seg en annen julegave enn en åpen og ærlig partikamerat fra nord.

  Foto: Illustrasjon - Jil Yngland

Da bør vi først og fremst bruke midler på tjenester til folk, ikke to parallelle sett med byråkratier.

nyheter

Fylkestingsrepresentant Jan Martin Rishaug fra Alta mener nemlig det er tvilsomt at en splittet fylkeskommune i Troms og Finnmark vil ha bedre forutsetninger hver for seg.

Rishaug hevder overfor NRK Troms og Finnmark at det ikke er bærekraftig å videreføre fylkeskommunal drift for 75.000 mennesker.

Rishaug har et poeng – og Senterpartiet bør under alle omstendigheter diskutere de reelle konsekvensene av en reversering. Det er en ærlig sak å jobbe for å beholde flest mulig fylker og gamle modeller, spesielt når det brukes tvang. Men det er heller ikke spesielt tillitvekkende å bli stående med hodet dypt ned i sanden hvis driften av fylkeskommunen blir skadelidende.

Vi må nok en gang minne om at det dreier seg om en administrativ sammenslåing av to fylkeskommuner, der forutsetningene inntil videre er at man sørger for eksempelvis kommunikasjoner, fylkesveier, videregående skoler og tannklinikker, til vårt felles beste. Da bør vi først og fremst bruke midler på tjenester til folk, ikke to parallelle sett med byråkratier. Hele poenget må være å frigi midler til drift og service for innbyggerne.

Rishaug har også rett når det gjelder pengebruk: En skilsmisse er sjelden omkostningsfri, og gamle Finnmark fylkeskommune benyttet siste del av ungkarslivet til å bevilge penger rundhåndet til kreti og pleti, som om gjelda skulle absorberes friksjonsløst i et nytt fellesskap. Her var det ikke snakk om å gå inn i fremtiden med BSU eller kapital på konto. Orakelsvaret skal da være å rygge inn i en ny tid. Vi frykter at akkurat den manøveren vil havne i grøfta.

Så må det tilføyes: Den nasjonale reformen er gjennomført av en distansert regjeringen med en blanding av pekefinger og overbærenhet, i stedet for å være en konstruktiv fødselshjelper. Med konstruktiv dialog og tilstedeværelse kunne de fått en helt annen prosess. Kortene burde vært vist før sammenslåingen, nemlig et sett med oppgaver som kan og bør løses lokalt eller regionalt. Hvis de var fri for ideer, kunne de kontaktet Victor Norman, en høyremann som tidlig skjønte at distriktene minnet om gamlehjem.

I stedet har man gradvis avduket det som kritikerne betrakter som keiserens nye klær – og det er ikke fritt for at man forstår frustrasjonen. Det kan tenkes at Erna Solberg har rett; dette er strake veien mot to forvaltningsledd. Og Rishaug har nok helt rett i at reverseringen blir for kostbar og lite bærekraftig. Det vil ramme innbyggerne knallhardt.