Meninger:

Tar ikke hensyn til norske arbeidsplasser når det gjelder Hålogalandsveien

Denne saken handler om at dersom et anbud er for stort, så ekskluderer det norske firmaer fra å delta. Det på grunn av firmaenes størrelse og anbudets risiko.

  Foto: Illustrasjon - Adrian Weinbrecht/Colourbox

nyheter

I forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet 8 oktober dukker entrepriseformen på Hålogalandsveien opp på nytt. Høyres lokale representant Kent Gudmundsen uttaler seg i saken. Han har totalt glemt sine nordnorske velgere og representerer med sine uttalelser kun seg sjøl og partiprogrammet. Et av demokratiets største problem er som man ser her. Man ber om velgernes støtte til å bli valgt, men i det man er valgt så representerer en seg sjøl. Kanskje ikke så rart at han ikke ble nominert på nytt.

Jeg gjentar kort mine argumenter mot et stort anbud fra mitt innlegg i mai:

- Lokal gjenkjøpsverdi på 400mill av hver milliard i form av lønninger, skatter og avgifter, kjøp av tjenester-

- Tap av verdifull norsk kompetanse.

- Håpløs kamp mot sosialdumping og brudd på arbeidsmiljøloven og HMS.

- Gjentatte forsinkelser, rettssaker og konkurser.

Det har ennå ikke blitt lagt frem argumenter som tilsier at det er samfunnsøkonomisk å levere fra seg dette arbeidet til utlandet ene og alene fordi anbudet er så stort at ingen norske eller nordnorske bedrifter kan delta.

Gudmundsen blir av HT spurt: «kan norske entreprenører være med å konkurrere om å få jobben». Han trøster seg med at han vet at norske aktører er interessert.

Økonomisk gevinst kan ikke brukes som argument, da en ikke kjenner økonomien i de ulike alternativer. Samfunnsøkonomisk er oppdelingen i flere mindre entrepriser en sikker vinner. Den store jernbane utbyggingen i Holmestrand hadde cirka samme økonomiske ramme som Hålogalandsveien. Der ble byggingen delt i fire anbud. Tre gikk til norske firmaer og en til utlandet.

Det vil sikkert komme argument om at oppdeling vil sinke fremdriften. Her må en da merke seg at veldig mange utenlandske firmaer har forårsaket store forsinkelser. Norske firmaer er kjent for sitt tempo og gjennomføringsevne.

I HT 8. oktober hevder Gudmundsen: «Ringvirkningene for lokalt næringsliv vil være i milliardklassen» Det er helt riktig men, men under forutsetning at anbudet deles opp og norske bedrifter sikrer seg de fleste kontrakter. Mot slutten av intervjuet har Gudmundsen dempet økonomien betraktelig og sier: «Og all erfaring viser at uansett hvem som får hovedentreprisen, så går 80% av alle underleveranser til lokale entreprenører».

Vi må her også ta med at mot slutten av et anlegg er det ofte dårlig økonomi og strid om oppgjør. Der vil små lokale firmaer ha dårlige vilkår og havne i skvis mot store utenlandske.

Det blir småbeløp i forhold. Som jeg påpekte i mitt tidligere innlegg vil cirka 400 millioner av hver milliard komme tilbake til det norske samfunnet i form av lønninger, lokale innkjøp av varer og tjenester, skatter og avgifter. Glem heller ikke at en stor del av arbeidsstokken i anleggsbransjen kommer fra små samfunn med dårlig utvalg av andre arbeidsplasser. Spesielt gjelder det Nord Norge. De vil bruke sine lønninger der de bor.

Gudmundsens standpunkt blir slått i hodet av egen statsråd som 12/11 oppfordrer alle til å handle slik at de støtter lokalt næringsliv. (Meland). I en tid da det melder seg en ny arbeidsledig på NAV hvert minutt, velger altså representanten å gå motsatt vei. Vi er inne i et ras av oppsigelser med dobling i november.

Dette skjer samtidig som regjeringen bruker 14 milliarder (mer enn hele Hålogalandsveien), på å kutte avgifter for å redusere svenskehandelen og beskytte norske arbeidsplasser. Stansen i svenskehandelen i koronatiden har jo vist oss hvilke summer dette dreier seg om. Beslutningen om å «gi» bort anbud ved sin størrelse står i sterk kontrast til det som ellers foregår i samfunnet. Oppdragene i bygge bransjen avtar. Vi står da kun tilbake med høyres prinsipielle politiske ideologi. Noe som vil gjøre nordmenn til husmenn i eget land.

Hvordan går det så med arbeiderpartiet i denne saken. Støtter de norske arbeidsplasser. I et innlegg i HT i mai skriver Terje Bartholdsen fra Evenes arbeiderparti: «Vi er trygge på at våre representanter på Stortinget vil følge opp denne saken for å sikre veiutbygginga og samtidig viktige norske arbeidsplasser i anleggsbransjen». Det kunne være greit å høre hvordan dette arbeidet går. Skal Arbeiderpartiet vinne tilbake velgere så må de starte med i praktisk ideologi å skille seg fra høyre.