Leder:

Valgfrihet for fylkene

Kunnskapsminister Guri Melby (V) varsler at regjeringen vil innføre fritt skolevalg på videregående som en obligatorisk, landsdekkende ordning. At applausen uteblir, kan ikke overraske.

Med regjeringens modell er det ikke bosted, men karakterene som i praksis kan bli avgjørende for hvor man kommer inn.

nyheter

Da saken for en tid siden var ute på høring, viste det seg å være nærmest massiv motstand mot å fjerne fylkeskommunenes valgfrihet på dette området. I likhet med Kommunenes interesseorganisasjon KS, fylkeskommunene selv og lærer- og elevorganisasjoner vendte både NHO og LO tommelen ned. Det samme gjør de rødrønne partiene. En rekke fylker har da også vedtatt det såkalte nærskoleprinsippet i litt forskjellige varianter og som går ut på at elevene begynner på den skolen de geografisk sogner til.

Med regjeringens modell er det ikke bosted, men karakterene som i praksis kan bli avgjørende for hvor man kommer inn. Motstanderne advarer mot en fremvekst av A- og B-skoler for henholdsvis skoleflinke og mindre ressurssterke elever, en advarsel som kan ikke avfeies. Det samme gjelder frykten for at flere videregående skoler i distriktene vil svekkes og miste elevgrunnlaget. Regjeringen vinner kort sagt lite gehør for at fritt skolevalg virker motiverende på innsatsen eller at elevene kan ha ulike grunner til å velge et annet skolemiljø.

Der Melby ivrer for den enkeltes valgfrihet, ser Jonas Gahr Støre markedstenkning – og fra begge leire kritiseres motparten for å være styrt av ideologi. Valgfrihet er i utgangspunktet et godt styringsprinsipp, og ofte går det bedre enn motstanderne fryktet, som med innføringen av fritt sykehusvalg. Kunnskapsministeren forsikrer at konsekvensene av fritt skolevalg skal utredes grundig med hensyn til skoleskyss, innkvartering og fylkenes skolestruktur. Forskjellen mellom de to modellene lar seg imidlertid ikke utrede bort.

Ideologi eller ikke, problemet er at skolevalg er et saksfelt hvor én størrelse simpelthen ikke passer alle fylker i et langstrakt land, særlig ikke etter en regionreform med nye, store fylkeskonstruksjoner. Med regionreformen skulle dessuten mer ansvar og myndighet overføres til fylkeskommunene, noe det hittil har vært lite av. Valg av opptaksmodell til videregående egner seg utvilsomt bedre som en kampsak ved fylkestingsvalg enn til statlig overstyring.