Meninger:

- Atomdrevne ubåter til kai i Nord-Norge medfører mye større risiko både for stråling og eksplosjonsfare

Tromsø kommunestyre sa nei til å la reaktordrevne fartøy anløpe deres havner i mars i fjor. Forsvarsministeren påstår at det fins en avtale mellom Tromsø Havn KF og amerikanerne, men kan ikke legge frem en slik avtale. Uansett så overstyrer kommunestyret Tromsø havn.

UØNSKET Forfatteren av leserinnlegget ønsker ikke USS Indiana (bildet) og andre atomubåter til kai i nordnorske havner.  Foto: Illustrasjon - US Navy

nyheter

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen legger et utidig og respektløst press på Tromsøs lokalpolitikere. Det viktige for lokalpolitikerne er å redusere og hindre risiko og farer for innbyggerne. Det har vært flere uhell med båter i havna i Tromsø. Atomdrevne ubåter medfører mye større risiko både for stråling og eksplosjonsfare. Politikerne har heller ingen garanti for at ubåtene som ønsker å skifte mannskap ved kai i Tromsø, ikke har atomvåpen om bord. Det er usannsynlig at de ikke har det.

Forsvaret skulle forsvare folk, ikke bruke folk som skjold. Vi ser nå en tendens til at forsvaret velger å legge de mest sårbare situasjonene til tettbefolkede områder. Atom-ubåt i overflatestilling legges til Nord-Norges største by, forsvarets flyplass flyttes til Evenes med stor sivil flytrafikk. Dette skaper med god grunn engstelse hos sivilbefolkninga.

Sivilbefolkninga i nord ser at dette også er en militær opptrapping her. Dette øker spenningen mellom stormaktene. Vi er tjent med å beholde vårt område som et lavspenningsområde. Befolkninga i Finnmark og Nord-Troms fikk oppleve den mest brutale sida av krigen i 1944 og 45. Den nordligste landsdelen ble evakuert og brent ned. Det sto ikke vår nabo i øst for, tvert om. Russland befridde oss og trakk seg ut.

En av disse russiske veteranene som nå er 103 år, sa til Aftenposten i år at Norge har bare hatt godt forhold til den store nabo i øst. «Men nå er jeg bekymret for at det kommer en ny krig. Verden må finne ut hvordan vi kan leve fredelig sammen.» Vi har kommet til enighet med en delelinje etter 40 års forhandlinger. Samarbeide innenfor fiskeri, søk og redningstjeneste til havs , samt kulturelt samarbeid med gjensidige besøk, har vært med på å bedre dialog og fred. Vi har mye å bygge på for å redusere spenningene i våre farvann. Det som skjer nå, er det motsatte.

NATO sin strategi går ut på at angrep er det beste forsvar. Vi ser det med kraftig opptrapping av USAs militære aktivitet i våre nærområder. Ubåter med atomstridshoder, militære overflatefartøy og overflyginger av USAs største bombefly og overvåkingsfly styrt av amerikansk mannskap, samt 350 infanterisoldater fra US-Marines på Setermoen. Og ikke for å glemme USA sitt radaranlegg Globus i Vardø. Denne økte militære aktiviteten, øker risikoen for den sivile skipstrafikken, for fiskerne og for befolkninga generelt i landsdelen. I tillegg øker farene for direkte militære konfrontasjoner.

Forsvaret ønsker å fremstille sine handlinger som en respons på Russland økte militære aktivitet i nord. Men den aggressive aktiviteten ligger hos NATO, en aktivitet som mest sannsynlig presser Russland til økt militær opptrapping. Rustningsspiralen er det våre norske myndigheter som er med på å drive opp. Norge blir brukt til å øke spenninga i nordområdene.

Har vi et demokrati i Norge, så må vi få offentliggjort samtlige av forsvarsminister Bakke-Jensen sine avtaler med de han kaller allierte. Norge er ingen trussel for Russland. Men om norske myndigheter stiller landet vårt til disposisjon for amerikansk aggressiv militærpolitikk, så ødelegges det vi har oppnådd i dialog som nabo og gjør Troms og Finnmark igjen til en slagmark.