Leder:

Gapet må utjevnes

Mannlige 40-åringer i den høyeste inntektsklassen kan i snitt regne med å leve åtte år lenger enn sine jevnaldrende i motsatt ende av inntektsskalaen.

Utjevning i levealder krever i tillegg en bevisstgjøring på kosthold, mosjon og livsstil. Kort sagt ansvaret for egen helse.

nyheter

Det fremgår av den ferske rapporten Økonomi, helse og livskvalitet fra Statistisk sentralbyrå, basert på siste levekårsundersøkelse. Beregningsmåtene kan variere, men tendensen er like tydelig i en forskningsrapport i fjor fra Folkehelseinstituttet. Og alt tyder på at det økonomisk betingede levealdergapet øker år for år, noe som er en betydelig utfordring for helsemyndighetene og for regjeringen på et overordnet plan. Likeså og ikke minst for kommunene, som jo utgjør førstelinjetjenesten i velferdssamfunnet.

Generelt indikerer – eller bekrefter – undersøkelsen at personer med lavest inntekt og formue savner den økonomiske tryggheten som velferdsstaten skal sikre når sykdommen rammer. Å tette hull og utbedre svakheter i det økonomiske sikkerhetsnettet må være en permanent oppgave. Å skaffe utdanning og arbeid til alle er oppgaven som ligger i bunnen, også for å minske levealdergapet. Men dette handler ikke bare om økonomi. Et kjennetegn ved den såkalte fattigdomsfella er en utbredt følelse av maktesløshet og mistro til offentlige myndigheter – og dermed til å nyttiggjøre seg helseopplysning.

Som ett eksempel er røykerelaterte sykdommer en vesentlig årsak til lavere levealder. Og i befolkningsgruppen med lav inntekt, er dagligrøykere sterkt overrepresentert. En sunnere livsstil vil ganske uomtvistelig bidra til bedre helse, livslengde, økonomi – og til en gunstigere retning på kurvene i levekårsundersøkelser. Tilsvarende undersøkelser foretas i en lang rekke land. Det omtalte levealdergapet er et trekk som går igjen, tross store forskjeller i landenes velferdsmodeller.

Dette bør gi en påminnelse om at den enda mer omtalte «ulikhetskrisa» krever en bredere tilnærming enn å ujevne forskjeller i inntekt og formue. Utjevning i levealder krever i tillegg, og grunnleggende sett, en bevisstgjøring på kosthold, mosjon og livsstil – kort sagt ansvaret for egen helse – slik enhver helse- og folkehelseminister i senere år har påpekt. Knapt noen er uenig. Men mer effektive strategier her er minst like krevende som å finne egnede grep på økonomisiden.