Leder:

Tungrodd «helseplikt»

Senterpartiet later ikke umiddelbart til å vinne gehør for sitt utspill om en vernepliktslignende samfunnstjeneste i helsevesenet.

Den som er sterkt motivert for å bli bulldoserfører eller børsmegler bør neppe beordres mot sin vilje til å pleie syke og sårbare etter videregående.

nyheter

Partiet var frempå med et lignende forslag for noen år siden, den gangen siktet inn mot eldreomsorgen slik offentlig utvalg hadde anbefalt – men ble nedstemt i Stortinget.

Den omkampen som nå varsles, har bakgrunn i koronakrisen. Pandemien har vist hvor sårbar helsetjenesten vår er, sier partiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe, noe hun vil bøte på ved å «lære opp en hel generasjon til å gjøre en innsats» i slike situasjoner. Det fremgår at tjenesten både skal være lønnet, gi reduksjon i studielån og ha en romslig fritaksordning.

Motforestillingene er stort sett de samme som sist. I en debattrunde på NRK tidligere denne uken, tilkjennega Høyres Sveinung Stensland større tro på å utdanne flere til helsesektoren og sørge for at de blir der. Nicholas Wilkinson i Sps mulige regjeringspartner SV vil satse på faste og fulltids stillinger til vikarer og deltidsansatte og heller kalle inn pensjonerte, faglærte helsearbeidere i krisesituasjoner.

At den påtenkte plikttjenesten måtte ha et solid element av frivillighet er i alle fall hevet over tvil. Den som er sterkt motivert for å bli bulldoserfører eller børsmegler bør neppe beordres mot sin vilje til å pleie syke og sårbare etter videregående. Blant spørsmålene som ellers melder seg, er hvordan man skulle organisere den nødvendige opplæringen – og «repøvelser» med vedlikehold og oppdatering av kunnskapene – for at de vernepliktige skal kunne gjøre forventet nytte for seg. Skal helsepersonell som mildt sagt har hendene fulle allerede, pålegges tilleggsoppgaver som instruktører og veiledere?

Lederen i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, har utvilsomt rett i at det måtte følge nødvendige bevilgninger med en eventuell plikttjenesteordning. Da spørs det om ikke midlene i første omgang burde brukes til å få slutt på all ufrivillig deltid – og om ikke ungdom kan lokkes til helsevesenet på en mindre tungrodd måte enn verneplikt. Kanskje via frivillige humanitære organisasjoner. Men generelt med status og lønnsbetingelser som gjør det mer attraktivt å velge en utdanning på denne viktige sektoren i samfunnet.