Ukens gjesteskribent:

Hvordan få en strandkropp?

Svaret er jo selvfølgelig veldig enkelt:

Så kan vi ikke alle bli enige om å slutte med filter og fotoshop, slutte å finne poseringer for større rumpe eller thigh gap.

nyheter

1. Ha en kropp. 2. Dra på stranda.

Men er det egentlig så enkelt? I teorien ja, kanskje. Vi er jo alle enige om at alle kropper er fine og digge. Selvklart. Kroppspositivitet er fantastisk, men så blir det plutselig mye verre å være positiv når det er din egen kropp det er snakk om. «Det er vel ikke et problem for deg» tenker du kanskje? Og ja, som danser har jeg vært heldig som i mange år har hatt trening som en del av arbeidshverdagen. Men det er også en bransje med høye krav, hvor kommentarer om kropp og utseende nesten må forventes. Jeg likte det ikke da, og som mamma til to små jenter liker jeg det enda dårligere nå, for jeg ser hva som sprer seg i samfunnet vårt.

I dag finner du filter og redigeringsapper som bare er et klikk unna til enhver tid. Noen av disse kan gjøre deg helt ugjenkjennelig, og det kan være nok til å forvrenge et selvbilde, men de verste er de som bare gjør deg litt «bedre». Renere og mer solbrun hud, fyldigere lepper, hvitere tenner, skråere øyne, og større kløft. Annerledes nok til at du kommer nærmere idealet, men også akkurat så lite til at det blir troverdig. I mine øyne er dette en uting, og regelrett farlig for oss. Men vi har vel alle vært der? På den måten kan du jo bli den beste versjonen av deg selv. På et bilde i det minste. Dessverre gjør det oss også til hyklere. Vi kan hyle og skrike om kroppspositivisme så mye vi vil, men dersom vi ikke følger det opp med handling vil det ikke hjelpe. Og kroppspositivisme handler ikke kun om tykk eller tynn, ideal eller normal. Det handler om hudfarge, funksjonsnedsettelser, kjønnsidentitet, acne, hårtap, arr, ja alt en kropp kan ha eller ikke ha. Det handler om oss. Vi heier jo på alle de som tør å vise det som ikke er såkalt perfekt, så hvorfor er det så vanskelig å heie på oss selv også? For hver person som dytter grensene og idealene, blir det litt enklere for den som kommer etter. Vi må bare tørre å følge på.

Jeg vet det kan være vanskelig. Det er ikke lett å følge opp ordene med handling. I tillegg må jeg innrømme at jeg blir påvirket. Som voksen kvinne og småbarnsmor er det nesten litt flaut å si det, men jeg blir påvirket av glansbildene vi bombarderes med i media. Perfekte kropper, perfekt hud, hår, klær, perfekt alt. For vi strever jo ofte etter perfeksjon. Eller i hvert fall den mest perfekte versjonen av oss selv. På mange måter er jeg enig i at det er mitt ansvar å ikke la meg påvirke, men det er jo ikke så lett! Skjønnhetsidealer er hele tiden under utvikling, men det skapes jo ikke av hvermannsen, eller hverkvinnsen? Det skapes av noen få, og så blir det videreført til resten av oss, nesten umerkelig. Nå fortere enn noensinne. Derfor er det også viktigere enn noensinne å stå imot!

Så kan vi ikke alle bli enige om å slutte med filter og fotoshop, slutte å finne poseringer for større rumpe eller thigh gap, slutte å holde inn magen på stranda. Vær glad i deg selv og kroppen din som den er, og spre kjærlighet til kroppene du ser rundt deg så vi sammen kan skape nye idealer. De blir kanskje ikke perfekte, men de vil i det minste være ekte.

Vi ses på stranda!