Ut kommer den vakreste sommerfugl

I midten av mars ble verden vår snudd opp ned, det kjente ble det ukjente, det sikre ble det usikre, vi måtte lære oss nye måter å leve på og være sammen på.

butterfly on a green leaf 

nyheter

Vi måtte forholde oss til en ukjent framtid – framtiden har aldri vært og vil aldri bli 100 prosent kjent, men nå virket det som alt var og er uvisst og usikkert. Hvordan vil verden være når alt blir normalt igjen, eller vil den bli normal igjen, slik vi kjenner den? Vil omtanken for andre fortsette å leve i oss, vil fellesskapsfølelsen vi opplever nå fortsette med å være tilstede i våre liv og sammenhenger? Spørsmålene om fremtiden, ja de er mange og svarene er få.

Noe er nå tilbake i de litt mer «normale» former, men allikevel er det mye usikkerhet om hva morgendagen vil bringe. I tider som dette søker vi trøst og hjelp i ulike kilder – litteratur, film, i naturen, i samtale med andre, ved å lytte til de som vet mer enn oss om det vi opplever. For meg er Bibelen en kilde til trygghet, håp, glede, den taler til meg rett inn i min situasjon, i min usikkerhet, der jeg er i livet. Det er godt å ha noe å lene seg til, faste holdepunkter når alt er i forandring rundt oss.

Utenfor huset her vi bor, rett ved garasjen vår, så vi for noen måneder siden en vakker sommerfugl som lå på snøen. Og akkurat den sommerfuglen har vært med på å gi meg en ro, og en tro på framtiden. En sommerfugl starter sitt liv som en larve, der er den, den beveger seg rundt og den tror at framtiden vil være akkurat slik den er nå. Min verden er også slik – dagen i dag er ikke så ulik dagen i går og jeg kan kanskje ikke tenke meg at den skal forandre seg nevneverdig i dagene som kommer – men så skjer det noe, ikke bare for larven, men også i våre liv – slik som når koronaviruset traff oss, en ulykke skjer, sykdom som rammer oss – vi som larven går inn i en dvale, inn i en usikker framtid, noen mister jobben, noen må lære seg nye ting de aldri trodde de kunne eller hadde tenkt å prøve ut, noen opplever at de mister sine nærmeste og at de kan ikke få være sammen med dem de siste dagene i deres liv – gjennom alt dette dør noe inne i oss.

Akkurat som det skjer med larven som går inn i puppe stadiet – alt dør, alt brytes ned, men heldigvis er det ikke slutt for larven, for ved hjelp av sol og varme bygges alt opp igjen til et nytt og annerledes liv – solens varme gjør at alt blir nytt, ja ut kommer den vakreste sommerfuglen du kan tenke deg.

Livet er ikke slutt selv om det kjente, det som virker trygt, blir revet bort under føttene våre, ja selv om alt dør inne i oss – kjærlighet vist gjennom andre mennesker, mennesker som er villige til å gå de ekstra skrittene sammen med oss, som er villige til å være der for oss, være Kristi lys og varme i våre liv – kan vi stå opp igjen, kan vi fortsette livet - om enn annerledes enn før, men med vissheten om at vi er omsluttet av kjærlighet, Guds kjærlighet.