Ikke bare sol og sommer

2020 kommer til å bli annerledesåret av alle annerledesår, det er vi enige om.

Vi lot bare Lotta henge der resten av sommeren, og vi syntes etter hvert de svenske skoger var et vakkert syn.

nyheter

Jorden har vært skaket av store hendelser før, men det hjelper ikke, det var den gang da, nå er det oss.

Vi var jo så godt i gang med det nye året, «alt gikk på skinner», og vipps, som troll ut av eske dukket Korona opp.

Vitenskapen og forskning har gitt oss kunnskap, medisiner og utstyr som fikser opp i det meste, men så skulle altså en enkel forkjølelse bli verre enn verst.

Det har vært skrevet kilometer med spalter om korona og flere kilometer vil komme, så jeg skal slippe det tema. Jeg vil bare nevne at viruset med sin skremmende fremferd også har hatt noe bra med seg. Det har fått oss til å trekke den anmassende pusten litt, ta noen skritt til side og sette livet i perspektiv. Kanskje evaluerer vi vårt verdisyn og vil vurdere noen andre valg på veien videre.

Tenk på den dagen det kommer en god vaksine, og hvor store endringer det vil gjøre på kort tid. La oss håpe det ikke blir hasta la vista virus nå gønne vi på som før, men at vi tar med oss noe av det vi har erfart i denne tiden.

Nå over til noe helt annet, alle våre sommerminner fra barndom er stort sett knyttet til sol og varme, lek og ferie. Når ordet sommer kommer opp hos meg er det som å bli satt i en tidsmaskin som tar meg tilbake til bygda på nordsia. Til sauer, hester og kyr, slåtta og bading i elva, lek ute med venner og den evige jakten på noe spennende og litt forbudte. Tøye grenser. Sommerklær, stor fart og skrubbsår på legger og knær.

Jeg og en god venn hadde Bergselva som et av våre fristeder. Der kunne vi tilbringe time etter time, og vi bygget bro av steiner over elva, laget hytte og fant på mase rart. Dit tok vi med oss mat og pynteting, og redskaper som vi selvfølgelig glemte igjen. Du kan tro det var «populært », når noen skulle ha sagen og ikke fant den!

På veien ned til elva gikk vi gjennom høyt gress og en jungel av buskas og høymugle. Like ved elva hadde vi satt opp en trestamme der vi hang opp et ark med forklaringer og piler til hvor hytta var og hvor man kunne gå over elva, bade osv. Det syntes vi var veldig smart da vi kom på ideen, slik at vi ikke gikk oss vill. Unger er jo kjempesmarte når det kommer til lure ting. Hver gang vi kom til pålen stoppet vi og studerte arket.

Så en dag da vi kom nynnende ned langs stien helt borte i vår egen lille verden og stoppet opp, fikk vi mildt sagt plutselig innsyn i de svenske skoger og dalstrøka innafor. Det var et kart på veien videre kan man si, et godt stykke over elva og til steder vi aldri hadde vært før.

Vi hadde en anelse selvfølgelig, men sjokkert sto vi der og stirret, og jeg husker enda jeg sa: å dæven ka e detta? Min venn, som midlertidig trodde han var Elvis og brukte ei høymugle til mikrofon, stilnet og ansiktet minnet mer om han som for første gang så levende dinosaurer i Jurassic Park enn om Elvis.

Noen hadde revet ned vårt håndtegnede kart og hengt opp et bilde av Lotta fra Sverige, naken og i farger. Dit skal vi i hvert fall ikke var min første tanke, tror jeg. Vi så på hverandre og gikk raskt videre og min venn fortsatte med å imitere Elvis mens han så seg tilbake for å se om Lotta kom etter. Vi forsto jo at noen som var eldre enn oss hadde tullet og vi ble enige om å late som ingenting.

Vi lot bare Lotta henge der resten av sommeren, og vi syntes etter hvert de svenske skoger var et vakkert syn og sto ofte mye lenger å så på henne enn kartet vi hadde laget.

Men som i livet ellers er ikke alt bare sol og sommer, og en augustdag kom en kuling fra vest og hentet Lotta hjem til Sverige. Og snipp snapp snute, så var den sommeren ute og borte vekk.

Jeg har alltid elsket Sverige, lenge før jeg var der for første gang, og det henger enda i. Det må jeg vel takke de som hang opp kartet over de svenske skoger for. Men i år blir det hjemmeferie. God sommer!